– Ser du mot sør, ser du stjernen Sirius
– Hva lyser på sørhimmelen hver kveld, spurte Stian Pettersen. - Det er stjernen Sirius, sier astronomilederen.
Her om dagen sendte Stian Pettersen oss følgende:
– Noen andre som har sett denne lysende/blinkende satellitt/stjernen på himmelen? Ser den samme sted på himmelen hver kveld i 10-tia i sørlig retning fra Frydentopp (Hauene).
– Åtte lysår unna
Trond Hugo Hermansen er leder i Astronomiforeningen i Agder (AiA) og skriver dette:
Sirius er åtte lysår fra oss og er den naermeste stjerna vi kan se fra nordlige halvkule nattestid. Sola er jo naermere, bare 150 millioner kilometer som lyset bruker åtte minutter og 20 sekunder på å tilbakelegge.
Sirius kalles også for Hundestjernen og var viktig i gamle Egypt. Når Sirius ble synlig om morgenen like før soloppgang, varslet stjerna at elva Nilen ville stige og flomme over sine bredder. Disse dagene kalles Hundedagene.
Sirius er den største stjerna i stjernebildet Store Hund. Stjerna blinker i mange farger fordi den står lavt på himmelen, og det sterke lyset – det er bare et punkt, må gjennom mange urolige lag av Jordas atmosfaere.
Mere astronomi
Om du trekker en tenkt linje på skrå opp til høyre fra Sirius, kommer du til de tre stjernene i Orions Belte i stjernebilde Orion. Rett under den midterste av disse er det også «3» stjerner.
De kalles Orions Sverd. Den midterste av disse igjen er ingen stjerne, men en stor stjernetåke – Oriontåka – som lett kan sees med en vanlig kikkert. Stjernetåka er 1.500 lysår borte. Her dannes nye stjerner.
Kan bli svart hull
Over til venstre for de tre beltestjernene i Orion, er en rød kjempestjerne som er i slutten av livet sitt. En vakker dag vil Betelgeuse explodere som en supernova og kanskje danne et sort hull.
Betelgeuse er 500 lysår borte. Om stjerna allerede har eksplodert, og det skjedde for 499 år siden, vil vi først se hendelsen om ett år!
Flere bilder
Går vi videre på linja opp mot høyre ser vi nok en rød kjempestjerne, Aldebaran, eller Tyrens Øye i stjernebildet Tyren. Aldebaran er en del av et stjernemønster som ser ut som en liggende V og som kalles Hyadene.
Lynets hastighet
Videre kommer vi til en liten stjernehop som heter De Syv Søstre eller Pleiadene. Noen kaller disse også for «Lille Karlsvogna». Har du veldig godt syn kan du kanskje se fem, eller seks stjerner. Med en kikkert ser du mange flere.
Satellitter beveger seg med en hastighet på minst 28.000 kilometer i timen. Mange er synlig morgen og kveld når sola lyser på dem. De har tilsynelatende samme fart som et fly høyt oppe, men du ser ikke strobeblinket som fly har.
Den største satelitten, eller romskip du kan se er Den Internasjonale Romstasjonen, eller ISS, der det også er mannskap om bord. Du kan finne passeringsdetaljer for å kunne se romstasjonen blant annet på heavens-above.com, skriver altså Trond Hugo Hermansen.
– Almanakk-tips
Geir Andresen i Grimstad har skrevet dette til Sideblikk:
– Et tips til dem som av og til oppdager lys på himmelen, er å kjøpe seg Almanakk fra Universitetet i Oslo. Der finner man plassering av diverse planeter gjennom året.
For ikke lenge siden var det en hissig debatt om droneflyving, ballonger og mystiske lysfenomener i Sørlandssendinga og i lokalavisene.
Etter at noen tittet i almanakken på planeten Venus, ofte kalt «morgenstjernen» eller «aftenstjernen», var kanskje mysteriet løst.
De som brukte diverse søkemotorer, eller gammeldagse leksika ville se at dette merkelig fenomenet som saerlig er lett å få øye på vår og høst, mange ganger har ført til pussige fortolkninger og reaksjoner.