Har kuttet matsvinn med 30 prosent
Målet er å bli mester på rester. Må er kommunens matsvinn redusert med 30 prosent – målet er 50.
Ni institusjoner i Arendal kommune har sammen med spisestedet VitenBiten ambisjon om å halvere matsvinn i løpet av 2021, en satsing de påbegynte i 2019.
Gjennom prosjektet Mester på rester trappet de februar 2020 opp arbeidet, med det resultat at de i november 2020 har klart å redusere matsvinnet med 30 prosent.
Nye retter
– Jeg regner med vi skal klare de resterende 20 prosent også, smiler Tove Naevisdal, avdelingsleder for Enhet institusjon i Arendal kommune og initiativtaker bak Mester på rester.
– Vi har flinke ansatte som står på og er motiverte til å gjøre denne utfordrende jobben.
Overskuddsmat
Så var det prosjektnavnet da; Mester på rester, som Tove forklarer med:
– Det er uunngåelig at det blir rester. Del av prosjektet er finne ut hva slags mat som kastes og hvorfor. For mye kan gjenbrukes! Derfor er et av mange tiltak å samle oppskrifter fra de ulike institusjonene. Mange sitter på smarte, gode oppskrifter med hvordan skape nye retter av overskuddsmat.
Tove forteller at en hyggelig bieffekt av å gjenbruke rester er at menyen blir mer spennende:
– Pytt i panne, brødpudding, lapper og vafler, grønnsakstuing og suppe: Nye retter kan gjenoppstå av tiloversblevne grøtrester, tørt brød og kokte grønnsaker. Overskuddsmat kan vaere bra mat!
Snuoperasjoner tar tid
Tove legger ikke skjul på at det er en stor jobb:
– Vi er opptatt av det skal bli en reel snuoperasjon med varighet utover prosjektperioden, og da må vi gå grundig til verks.
Med så mange involverte; Fra ansatte på kjøkken til pleiepersonell fordelt på alle institusjonene. Dét og de ulike prosessleddene fra meny- og porsjonsplanlegging, til innkjøp og oppbevaring, fra matlaging og serveringDet er en omfattende kartlegging som må til.
Hun forteller at de startet med å veie matsvinnet, og at det har vaert et tiltak i seg selv, fordi med det starter en bevisstgjøringsprosess når maten må veies før den kastes.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Hvis vi klarer å formidle at alle bidrag til å få ned matsvinnet er viktig, da kommer vi langt.
Kokker og pleiepersonell
Når du trer inn på kommunale institusjonskjøkken og på VitenBiten, møtes du av ansatte med svart/hvitrutete bukser og hvit uniformsjakke.
– Vi har faglaerte kokker og det er viktig å synliggjøre kompetansen deres.
Derfor må alle baere uniform, sier Tove og skyter inn:
– Både kokker og pleiepersonell er svaert opptatte av at brukerne har en naeringstett meny fordi de ofte spiser lite og har dårlig immunforsvar.
– Vi prøver å løfte måltidene til å omhandle mer enn å spise, og til å gjøre noen hverdager til fest. Hvorfor ikke bruke havregrøtrestene til å lage vafler? Lukta av nystekt vaffel kan vaere appetittvekkende og skaper god stemning.
Skorpeavskjaer
Tove skryter av de ansattes kapasitet og kreativitet:
– Alle institusjoner baker sitt eget brød, og noen bruker kokt potet og gulrot eller kanskje rester av havregrøt i brøddeigen. Det gir saftigere brød og ikke minst gir det et mer naeringsrikt sluttprodukt. De fleste baker alt de har behov for og de med mindre kapasitet på ovnen sender for eksempel ut ferdige brødformer til steking på avdelingen.
Dessverre blir det en del rester, blant annet skorpeavskjaer. Nå lager flere institusjoner brødpudding. Servert med baer og vaniljesaus er jo dette en sunn og god dessert!
Afternoon Tea siste hit
Det gjelder å skape gode rammer for våre brukere og for våre ansatte, sier Tove:
– Flere av våre institusjoner er livsgledesertifisert. Det innebaerer mellom annet økt fokus på å skape hyggelige rammer rundt måltidet. Flere institusjoner finner merkedager i året, som fødselsdagen til Anna Pavlova eller Napoleon og feirer disse henholdsvis med marengsdessert og napoleonskake, ler Tove før hun tilføyer at Afternoon Tea er siste hit på omsorgssentrene.
– For måltider er mye mer enn ernaering. Det er også glede, kos, historier og samvaer.
Det er omsorg og samarbeid.
Nasjonale forpliktelser
Med på prosjekt «Mester på rester» er 9 institusjoner i Arendal kommune, spisestedet VitenBiten, i tillegg til 2 pilotskoler; Birkenlund og Roligheden.
– Det er jo et overordnet mål her. Vi har et samfunnsansvar, sier Tove.
-Matproduksjon fører med seg
høye klimagassutslipp. Globalt kastes 1/3 av all mat som blir produsert. Å redusere matsvinn er i tråd med nasjonale forpliktelser, og er et av tiltakene som vektlegges i KLIMAKUR 2030.
Som storhusholdning har vi et betydelig økologisk fotavtrykk, og med det følger det et ansvar. Valgene vi tar har en stor effekt, avslutter Tove Naevisdal.
Hva er matsvinn?
Matsvinn er spiselig /nyttbar mat som kastes eller brukes til annet enn menneskemat. Eksempelvis brokkolistilk, brød, brødskorper, måltidsrester. Frukt og grønt som må kastes fordi det har blitt dårlig, og generelt mat som er utgått på dato.
Matavfall er ikke nyttbare rester. Eksempelvis bein, skrotter, bananskall sitrusskall og kaffegrut.
Baerekraft på menyen
«Mester på rester» er støttet av Miljødirektoratet. Ansatte på Arendal kommunes institusjonskjøkken og avdeling samarbeider om å kutte matsvinn.
Prosjektet er en videreføring av Arendal kommunes kjøkkens arbeid med baerekraft. Siden 2007 har 10 institusjonskjøkken jobbet med temaet baerekraftige menyer ved sine kjøkken. Det innebaerer å lage mer mat fra bunnen, bruke mer grønnsaker, og belgfrukter gjenbruke rester, bruke sesongvarer, velge lokale leverandører og inkludere en andel økologiske råvarer.
Bystyret i ryggen
Bystyret vedtok i 2007 at Arendal kommune skulle delta i prosjektet «Økoløft» og oppnå minst 15 prosent økologiske råvarer i menyen ved institusjonene.
Nå bruker 9 av 10 institusjoner mellom 15 prosent – 38 prosent økologiske råvarer, tilsvarende Debios valørmerke i bronse. De involverte: Røed bo- og omsorgssenter, Arendal Kjøkken, Bjorbekktunet, Myratunet bo- og omsorgssenter, Plankemyra, Flosta bo- og omsorgssenter, Faervik bo- og omsorgssenter, Solhaug, Saltrød bo- og omsorgssenter, VitenBiten. Roligheden skole, Birkenlund skole.