DET HENDTE

1876:

Norges siste skarpretter, Theodor Larsen, la ned øksen etter å ha halshogd den 72-årige rovmorderen Kristoffer Nilsen Svartbaekken. En uke i forveien hadde han også henrettet giftmordersken Sofie Johannesdotter. Theodor Larsen arbeidet til daglig som laboratorieassistent på Rikshospitalet i Oslo, og jobben hans som offentlig skarpretter var å anse som en bigeskjeft. Han var blitt utnevnt til skarpretter i 1868 etter at forgjengeren Samson Isberg trakk seg tilbake. Larsen hogde hodet av fire mennesker i løpet av sin karriere som bøddel. Hans henrettelse av Svartbaekken på Ekromstormyra i Løten skulle bli den siste i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Etter 1876 ble bestemmelsene om dødsstraff ikke tatt i bruk, og med den nye borgerlige straffelov av 1902 ble dødsstraffen formelt avskaffet.

1900:

Edvard Engelsaas vant allroundverdensmesterskapet på skøyter på Frognerkilen i Kristiania. At det ble norsk triumf i mesterskapet kom ikke som noen bombe, ettersom samtlige tolv deltakere var nordmenn. Mer uventet var det at Edvard Engelsaas skulle stikke av med seieren på de tre lengste distansene. To uker tidligere hadde regjerende mester Peder Østlund satt fire verdensrekorder i Davos, og alt tydet på at han var i sitt livs form. Men rekordløpene i Sveits hadde tappet Østlund for krefter. Riktig nok vant han 500-meterløpet på Frognerkilen, men han ble slått med ni sekunder av Engelsaas på 5000. I de to øvrige løpene stilte ikke Østlund til start. VM i Kristiania i 1900 ble Edvard Engelsaas’ siste internasjonale konkurranse. Han døde av en hjertelidelse i 1902, 30 år gammel.

1942:

Flyalarmen hylte over Los Angeles klokken 02.25. En snau time senere åpnet byens luftvernbatterier ild mot det man trodde var en formasjon av fiendtlige bombefly. Frykten for japanske luftangrep var stor i USA etter bombingen av Pearl Harbor i desember året før, og 24. februar hadde amerikansk etterretning varslet om at et angrep på California kunne ventes innen ti timer. De vaepnede styrkene var derfor på tå hev. Luftvernbatteriene i L.A. drønnet i en time før det ble klart at himmelhvelvingen var tom, og at kanonene skjøt mot løs luft. Det er en utbredt antakelse at blindalarmen ble utløst av en vaerballong. En mer fantasifull forklaring går ut på at artilleriet skjøt mot et fiendtlig romskip, men at forsvaret valgte å dysse ned saken. Hendelsen har gått inn i historien som «The Battle of Los Angeles». (©NTB)