Mesternes mester avsluttet på Storesand
Til og med da jeg vant, datt jeg om i sanden. Begge lå helt utslitt og ingen sto opp og jublet. Det var beintungt, sier vinneren av Mesternes mester etter pangavslutningen på Storesand.
Finalen i Mesternes mester, der han løftet pokalen i vaeret, så Aksel Lund Svindal sammen med kjaeresten Amalie Iuel, som er en av Norges fremste kvinnelige hekkeløpere. Det er ikke så mange andre alternativer for tiden. Men så snart smittesituasjonen tillater det, håper han å møte de andre deltakerne igjen. For oppholdet i Sophienborg har først dem svaert tett sammen.
Som på alpinlandslaget
– Det er ikke skuespill. Vi var sammen med en fin gjeng som hadde det gøy sammen. Det gjorde at fritiden som ikke synes på TV og alt fra konkurranse til oppvarming, middagslaging, alt var veldig hyggelig. Og her må jeg skryte litt av alpinlandslaget. De som ser på kan tenke at det var som rundt middagsbordet med alpinlandslaget. Og det å få oppleve litt av det jeg har savnet fra laget. Bra mennesker du kan snakke med, var flott, sier Lund Svindal.
– En suveren favoritt
Han viste seg tidlig i Mesternes mester som en favoritt. Selv trodde han Magnus Midtbø skulle bli en sterk konkurrent.
– Da vi først kom til Arendal tenkte jeg nok Magnus ville vaere en sterk konkurrent. Det var mange øvelser han ville vaere suveren i. Men jeg er veldig imponert nå over både Håvard og Anne Margrethe også, sier Lund Svindal.
Mens enkelte av de andre konkurrentene hadde studert flere tidligere sesonger av Mesterne og trent seg opp på øvelser de kunne komme til å få, satset den tidligere toppalpinisten på at god allround-fysikk skulle få ham gjennom programmet.
Syklet mye
– Jeg trente på 90-graderen, men ellers ikke noe spesiell øvelse. Utover våren ble det en del sykling. Men jeg skjønte jo at det ikke bare ville vaere det, så det ble en del styrke gjennom sommeren. Jeg fløt nok litt på at jeg har vedlikeholdt mye av fysikken fra alpint, sier Aksel Lund Svindal.
Men selv om det å sitte var trent på, var det Magnus Midtbø som klarte å sette sine medfinalister på plass med både 90-grader og henging i stang i finalen. Men alt i alt holdt det ikke helt inn og klatreren røk ut midt i finaleprogrammet. Og dermed også Svindals sterkeste konkurrent når det kommer til
tauøvelsene, som vinneren har slitt med gjennom sesongen.
Båtvant, men.
– Hvordan er forholdet til tau?
– Komplisert er ordet å bruke om vi tar utgangspunkt i det vi opplevde av øvelser. Jeg har vaert mye i båt og håndtert en del tauverk. Men ikke drevet med idrett eller fritidsaktiviteter som involverer mye tau. Saerlig den ene gangen så gikk det skikkelig i floke. Jeg skjønte nesten ikke hvordan det kunne bli så galt, men da jeg så det på TV, så jeg at jeg tråkket uti og laget en verre floke enn jeg trengte. I finalen var det øvelsen med nøkkelen som måtte ut av tauet og der imponerte Håvard veldig. Han løste den raskt. Men jeg var raskere på å grave og tok inn mesteparten av forspranget der. Jeg begynte å skyte først, men hadde faerre sandsekker med. Vi skjøt veldig mange begge to og var så slitne av å rulle ballen at vi holdt på å krepere. Sisyfos i finalen er nok den tyngste øvelsen i hele programmet, sier Aksel Lund Svindal.
Psyket ut
– På TV fremstilles du som en taktisk deltaker, er du egentlig slik?
– Det er kun meg og Magnus. Det var litt humor og det var Magnus som begynte da vi sto over bassenget og balanserte. Jeg hørte at han og Håvard snakket sammen og da Håvard datt uti, så begynte han å spørre hvor lenge vi skulle stå, og idet svaret til middag kommer, så detter han uti. Så ble det en greie. I skranken så var Magnus selvfølgelig favoritt, men det han ikke så, var at mens han trodde jeg så ned med lukkede øyne, så jeg at han var utrolig sliten, selv om han begynte med dipps og bevegelse for å vise at han ikke var det og da begynte han igjen med at han kunne stå der hele dagen og da ble det igjen en tullegreie. Utpsyking, men med glimt i øyet, sier Lund Svindal.
Fremmede i samme by
Midtbø var faktisk en av deltakerne som hadde mest til felles med alpinisten i Mesternes mester huset, til tross for at de to aldri hadde møtt hverandre før.
– De fleste hadde jeg møtt før, med unntak kanskje av Cecilie Leganger og Linda Medalen, og Magnus Midtbø. Og det er rart. For jeg har bodd i Innsbruck i drøye ti år. Han bodde der i samme periode. Vi hadde en del felles ting, men allikevel møttes vi aldri. Det er litt sånn merkelig. Han er den jeg aldri hadde møtt før som jeg følte jeg ble litt kjent med, sier Svindal.
Kult på kjøkkenet
Utenom konkurransene var det spisebordet og kjøkkenet som ble samlingsplassen for deltakerne. Og det var også noe av det Svindal først la merke til med huset, i tillegg til størrelsen og beliggenheten.
– Jeg følte vi hadde det kult på kjøkkenet. Noen er ivrigere enn andre og det er greit. Den mest ambisiøse var Koss. (Mer på agderposten.no)