Når makt er viktigere enn mennesker
➤ Stikk i strid med eget prinsipprogram torpederte Venstre før helgen håpet om at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter.
➤ Satt på spissen - og sammenholdt med rusreformen Venstre har kjempet fram betyr det at Venstre tilsynelatende mener at dersom du er funksjonsfrisk, skal du selv bestemme at du skal ta deg en joint eller ei stripe, mens dersom du er funksjonshemmet, skal du ikke kunne bestemme selv når du vil ha en kopp kaffe.
➤ For det er det CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) handler om - retten til selv å kunne bestemme over eget liv. Retten til et fullverdig liv selv om du har funksjonsnedsettelser.
➤ 9. mars skal Stortinget behandle SVs forslag om å innlemme CRPD i norsk lovgivning. Det kommer ikke til å gå gjennom. At Frp stemmer nei er allerede kjent. At KrF og Venstre gjør det er mildt sagt oppsiktsvekkende. På egne hjemmesider skriver KrF: «Det kristne menneskesynet er at alle mennesker er like mye verd, uansett...». Venstre på sin side har nedfelt i sitt prinsipprogram at «Norge skal ratifisere og innlemme hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven».
➤ Men det blir med fine ord når makta rår. Å bli sittende i regjering er åpenbart viktigere enn å stå opp for de funksjonshemmede. Så kan man spørre seg - hvorfor denne motstanden mot noe som burde vaere selvsagt? Det enkle svaret er: Det blir dyrt. Veldig dyrt. Og et flertall av norske politikere er ikke villige til å betale det det koster at alle skal få like rettigheter og like muligheter.
➤ FNs mål med CRPD er at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. I dag er mange prisgitt de tilbud og tjenester enkeltkommunene er villig til å gi deg. Ved å innlemme CRPD i norsk lovgivning slik vi tidligere har gjort med FNs Barnekonvensjon og FNs Kvinnekonvensjon, ville disse rettighetene vaere lovpålagte - og ikke prisgitt varierende praksis og kommuneøkonomi.
➤ Også lokalt har forkjemperne for like rettigheter for alle kjempet en tøff kamp. Da Arendal bystyre nylig vedtok handlingsplan mot rasisme og diskriminering, fikk rasismedelen mye oppmerksomhet, mens diskriminering av funksjonshemmede aldri ble behandlet i komiteene - og knapt kom inn i planen. SVs Inger Brokka de Ruiter fikk ikke gehør da hun ville utsette behandlingen av planen for å sikre at også mennesker med funksjonsnedsettelse skulle bli tilstrekkelig innlemmet i planen.
➤ Det er nesten 33 år siden davaerende Arendals-ordfører Ivar Bollmann Pedersen erklaerte byen som antirasistisk sone. Men det er åpenbart langt fram til Arendal blir likestillingsbyen.
➤ Personer med funksjonsnedsettelse utsettes for diskriminering i arbeidsliv. I skole. I hverdagen. 80 prosent av grunnskolene i Norge er ikke tilgjengelige for funksjonshemmede, ifølge Norsk Handikapforbund. Funksjonshemmede deltar mindre i arbeidslivet. De har gjennomgående dårligere økonomi. Og dårligere levekår. Men de er mange - og de hadde fortjent bedre.