Du unge flytter fra bygdene. Hva med å spørre hvorfor?
Ungdommen trekker til byen, mens stadig flere eldre blir sittende alene igjen på bygda.
► Flyttestrømmen er sterk, og sakte, men sikkert, endres byer, kommuner, regioner, ja hele landet vårt.
► Faktaene presenteres i en serie artikler man kan lese i et hundretall norske lokalaviser i disse dager. «Den store folkevandringa» er et spennende samarbeidsprosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.
► Kildene er i stor grad Statistisk sentralbyrå (SBB) og andre forskningsinstitusjoner. SSBs befolkningsframskrivninger viser at innbyggertallet i Norge på naer 5,4 millioner vil vokse med 11 prosent til ca. 6 millioner i 2050. Veksten vil komme i regionale sentra, og i svaert liten grad i bygdekommunene.
► For vår del av Agder er utsiktene relativt lyse. Åtte Agderkommuner, Kristiansand og sju kommuner i det nye storfylkets østre del, vil få «kraftig» befolkningsvekst (over 15 prosent). Noen av de tidligere Aust-Agder-kommunene vil oppleve en svak økning eller liten endring, men ingen nedgang, i SSBs fremskrivninger. Nedgang vil man oppleve i vestre del av tidligere Vest-Agder, ifølge SSBs prognoser.
► For å unngå utarming må likevel enkelte kommuner vaere proaktive. Varsellampene blinker for Bygland, Valle, Bykle og Åseral, ifølge en SSBindeks som måler sentralitet. Indeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner for beboerne, viktige kriterier for livskvalitet for mange. Jo mindre reisetid, jo høyere sentralitet, målt på en skala fra 1 (høyest) til 6. De fire Agder-kommunene scorer sammen med 352 andre lavest på sentralitet (6).
► De fleste Aust-Agder-kommunene havner midt på treet. Grimstad, Arendal, Kristiansand og Lillesand (3), i nevnte rekkefølge, er ifølge sentralitetsindeksen de som har de best forutsetninger for vekst. ► Fakta om historisk befolkningsutvikling og analyser av fremtidsscenarioer er viktig beslutningsgrunnlag, langt mer substansielt enn floskler om «å ta hele Norge i bruk». De viktigste premissgiverne, og kanskje også beste beslutningstakerne, er likevel ungdom. Det er de som flykter fra bygdene. Rekruttering til lokalpolitikken er derfor et viktig distriktspolitisk virkemiddel. ► Historien kan ungdommen ikke endre. Men de kan laere av den, og med ungdommelig idérikdom og mot skape en lysere fremtid på bygdene.