«Med sitt dårlige planvedtak fra 2003, må Arendal kommune selv baere ansvaret for det uføret man er havnet i på Bjelland på Tromøy»
Med sitt dårlige planvedtak fra 2003, må Arendal kommune selv baere ansvaret for det uføret man er havnet i på Bjelland på Tromøy.
Det et mildt sagt noe uvanlig vedtak flertallet i Arendals kommuneplanutvalg (53) gjorde i onsdagens møte, da de etter befaring gjorde helomvending fra vedtaket de fattet en måned tidligere: Fra å avvise naermeste naboers klage – fattet de nå vedtak om å ta en nesten likelydende klage fra en velforening til følge. Og pålegger tiltakshaver og naboer å «forhandle» om en løsning begge kan akseptere.
– Denne saken er kommet skjevt ut fra hoppet! fastslo utvalgsleder Milly Grundesen både under befaringen og i møtet etterpå. Hun havnet selv i mindretall da hun støttet rådmannens forslag om å avslå klagen og stå fast ved byggetillatelsen for det som er fastslått er et «kombinasjonsbygg for landbruk» med målene 20x49,5x7 meter.
Historikken som naboer har gravd frem, viser tydelig at det svaert så uryddige svevet ut fra hoppkanten startet allerede i 2003, da politikerne i Arendals kommuneplanutvalg og også bystyret - godkjente reguleringsplanen for Hegreveien boligfelt på Bjelland på Tromøy. Det skjedde trass i at planadministrasjonen i kommunen frarådet det. Og uten å følge administrative råd om å etablere en buffersone mellom det nye boligfeltet og gårdsbruket på naboeiendommen.
– Nå møter vi oss selv i døra! fremholdt landbrukssjefen i møtet i kommuneplanutvalget etter befaringen. Ja, vi kan nok fastslå at kommunen får den nevnte døra nokså ettertrykkelig slengt rett i fleisen.
I dag slår bystyrevedtatte bestemmelser i Kommuneplanens arealdel fast at det skal etableres buffersoner mellom nye boliger/boligfelt og landbruk: «Bolighus skal ha en avstand mot dyrket mark på minst 30 meter. I kjerneområder for landbruk (hensynssone landbruk) skal boligfelt (mer enn 4 boenheter) ikke ligge naermere dyrket mark enn 50 meter. Eiendomsgrensen til nye boligeiendommer skal ligge minst 10 meter fra dyrket mark».
Nå vil noen sikkert hevde at det naermeste arealet på nabotomta til boligfeltet ikke fremsto som dyrket mark i 2003 - men litt fremsynthet burde uansett ført til at en god buffersone ble etablert.
Den gamle forsømmmelsen fører nå til konflikt mellom beboerne i det nye boligfeltet Hegreveien – og planene til ekteparet som ønsker å bygge opp en spennende og livskraftig naering på nabogården på Bjelland.
Denne interessekonflikten kan ikke dagens Arendalspolitikere bare sparke over til de to partene og frasi seg et hvert ansvar for. Selv om det for en stor del er nye politikere som styrer nå enn de som begikk fadesen for nesten ti år siden, påhviler det kommunen et stort moralsk ansvar å finne en løsning som ivaretar tiltakshaverne som ikke kan lastes. Og også ivaretar i størst mulig grad huseierne i Hegreveien som selv om de frivillig har bosatt seg i naboskapet til et gårdsbruk - har vaert nokså intetanende om hva som kunne komme av bygninger kloss i.
Om løsningen er etablering av traer i nabogrensen, litt eller litt mer flytting av det omstridte bygget - eller en kombinasjon - skal ikke vi fastslå her. Men det er nokså åpenbart at det kan ha en pris - og den kostnaden bør Arendal kommune ta på sin kappe.