I min kommune er et areal tilsvarende 87 fotballbaner bebygd i 100-meters beltet på bare snaut 20 år

En strandsone for alle – for alltid.

Regjeringen presser på for å bygge ned strandsonen sammen med sine støttepartier. Sist ut var Alf Erik Andersen på Frp sitt landsmøte som hevdet at han «elsket dispensasjonsparagrafen» fordi den tillot ham som ordfører å bygge ned strandsonen. En slik holdning til forvaltning av fellesskapets verdier overlater lite av verdi til neste generasjon.

Når Linda Hofstad Helleland i fjor sommer skulle selge inn sitt forslag om lettelser i regelverket for bygging i strandsonen, mente hun det var store områder på Sørlandet som hadde potensial for mer utbygging.

Sørlandet er ennå ikke som Faerder kommune, hvor 70 prosent av strandsonen er stengt for allmennheten. Men poenget er at det ikke er ønskelig å slå Faerder i akkurat denne konkurransen.

Om vi ikke ennå har ødelagt strandsonen for alltid, så er det likevel høyt press i strandsonen her på Sørlandet. I min kommune Lillesand er et areal tilsvarende 87 fotballbaner bebygd i 100-meters beltet på bare snaut 20 år.

SSB publiserte i juli 2019 tall for hele landet rundt byggeaktivitet i strandsonen. De store nasjonale tallene viser at 70 prosent av strandsonen er tilgjengelig for allmennheten. Men tallene varierer sterkt landet over. Oslo-området og Sørlandet peker seg saerskilt ut – i negativ retning. Kun 30 prosent av strandsondearealet rundt Oslo-området er tilgjengelig for allmennheten. På Sørlandet er det 50 prosent. Altså mye mindre andel enn det resten av innbyggerne i landet har.

Det er utrolig merkelig at regjeringen og deres støttepartier kun ser strandsonen som en ressurs for hytteeiere og ikke ser hvilken ressurs strandsonen og den sørlandske skjaergården er for allmennheten og havets økosystem.

Ja, hytteeiere er også en ressurs. Hyttene gir folk flott rekreasjon. Turister gir oss inntekter både i form av handel, og ikke minst arbeidsplasser i håndverkerbransjen. Men, betalingsviljen for hyttetiltakene er stor. Da blir også grunneieres økonomiske interessene store, og presset så høyt, for å kunne tilrettelegge for salg av fritidsbebyggelse.

I stedet for å tilrettelegge kun for de med fet lommebok, kunne regjeringen tilrettelagt for allmennheten, de mykeste trafikantene på sjøen, badegjester, fritidsfiskere og kajakkpadlere. Det er fullt mulig for håndverkere å tjene penger på bygg som ligger utenfor 100-meters beltet, og det er fullt mulig å drive baerekraftig turisme. I tillegg er en stopp i den massive utbyggingsiveren tvingende nødvendig for artsmangfoldet og havets økosystem.

Den kampen som har vaert mellom høyresiden og venstresiden lokalt er nå blitt en nasjonal kamp. Når Linda Hofstad Helleland legger inn støtet for å bygge ned strandsonen der jeg bor, legger jeg inn støtet for fri ferdsel og ivaretakelse av kystnaturen til fordel for alle – for alltid.