Har bodd på Island, i Kenya og i Sør-Afrika. Nå venter en hverdag som ambassadør i Saudi-Arabia
Departementsdirektøren fra Arendal starter snart i jobben som Norges høyest rangerte diplomat i SaudiArabia.
– Man uttaler det båll, som ball på engelsk. Min far er engelsk, så der kommer det litt rare navnet inn, sier Thomas Lid Ball.
Lyder det såkalte «litt rare» navnet kjent, tenker du?
Ja, han er sønnen til arendalsfeministen, laereren, veimotstanderen og det kjente fjeset Helga Lid Ball som mange ganger har figurert i Agderpostens spalter.
Til tross for at Thomas ikke er noen hvem som helst, har han imidlertid knapt vaert omtalt av aviser. Et raskt nettsøk på navnet hans leder til en twitter-konto med offisielle og gjennomarbeidede poster fra Utenriksdepartementet, en meget nøktern artikkel i Store Norske leksikon og en sak fra Agderposten om familien Lid Balls uformelle og meget rockeglade bonusmedlem.
Kjentfolk
Arendalitten har bakgrunn som diplomat på Island, i Kenya og i Sør-Afrika, og han har jobbet i departementene for både miljøvern og utenrikssaker. Når han nå reiser til Riyadh for å bli Norges nye ambassadør, er mangelen på spalteplass på tide å gjøre noe med.
– Er du kjent her ute? Det er utrolig fint her, åpner den blivende toppdiplomaten idet han ankommer Buøya på Eydehavn.
Nederst i denne saken kan du lese om hvordan det er å bo på en ambassade, men først blir vi med diplomaten på en rusletur i hjemlige strøk.
For Thomas Lid Ball er dette kjente stier, og journalisten sier seg meget enig når han skryter av Buøya som en fin plass for å gåturer og et intervju. Med besteforeldre fra Eydehavn har han hatt fast tilholdssted her i alle livets somre, og da han fylte tolv år gjorde foreldrene fastboende eydehavnsgutt av ham.
Ville veier
Men, vent litt. Hvordan var det med de kjente stiene? Et veivalg avbryter mens han forteller om hvordan det har vaert å jobbe i utenriksdepartementet uten å kunne reise utenriks.
– Jeg tror en god del møter vil flyttes over på digitale plattformer videre. Det er er bra det. Bra for miljøet, og vi sparer tid. Men noe av det som er spennende med å jobbe i utenriksdepartementet er jo å reise en del … Du, har vi gått oss vill nå eller?
Målet for reisen er de mange små og store bruene som er laget ved småholmene ytterst på Buøya, men hvordan kom man seg nå dit igjen?
– Tror du det er der? Vi tester der! sier toppdiplomaten før han velger stien ned mot venstre.
Korsvei
Samtidig forsøker han å svare på hvordan det blir å forlate posten som direktør for humanitaere spørsmål. De fleste etterlater seg tross alt ikke sultkatastrofer og et nybakt sikkerhetsrådsmedlem når et jobbskifte står for tur.
– Jeg har hatt en veldig inspirerende og krevende jobb med mulighet for å bidra til styrket humanitaer innsats i de mange krisene verden står overfor. Ikke minst har det vaert spennende å få ta del i arbeidet under det første halve året av Norges to år som valgt medlem i FNs sikkerhetsråd. I sikkerhetsrådet er beskyttelse av sivile i vaepnet konflikt en av Norges hovedsaker. Syriakrisen har høy prioritet. Vi har arbeidet mye med å få forlenget en resolusjon som gir mulighet til å gi humanitaer bistand over grensene inn til nordvestlige områder i Syria. Den bistanden er det mange millioner mennesker i Syria som er avhengige av for at ikke sultkrisen og andre humanitaere forhold i deler av Syria skal bli enda verre, sier Ball.
Han legger til at det som jo må vaere blant de viktigste arbeidsfeltene i verden ikke legges helt ned i skuffen nå, i hvert fall ikke en lukka skuff.
– Jeg håper å få arbeide litt med humanitaere spørsmål der jeg kommer også. Så er det litt sånn utenriksdepartementet er skrudd sammen – at vi flytter på oss ofte. Det har vaert veldig mye arbeid de siste årene, så sånn sett tror jeg det skal bli bra å forsøke noe annet, sier han før samtalen dreier over på en motsetning som er umulig å unngå i dette intervjuet: Hvordan jobber en norsk diplomat som er oppfostret av en feminist i et land hvor man kan bli fengslet for både aktivisme og alkoholkonsum?
Motsetninger
For når norske interesser skal fremmes i landet som er en av verden største oljeprodusenter og strengest praktiserende islamske riker, kan en mann med bakgrunn fra miljøverndepartementet og det humanitaere feltet enten ha ekstremt mye å bidra med, eller bli stående og stange hodet mot veggen.
– Siden jeg er ny ambassadør og ikke har vaert i Saudi-Arabia enda vil jeg reise dit først, bli bedre kjent og sette meg inn i sakene jeg skal jobbe med, før jeg gjør meg opp så mange meninger, sier diplomaten på meget diplomatisk vis.
– Også er det jo også kommet flere reformer i det siste. Blant annet er det gjort endringer i vergelovene som gir jenter og kvinner en friere stilling for å ta egne valg, fortsetter han.
Tomt rede
Det siste av Balls to barn, er i ferd ned å forlate redet for å studere. Han ler litt som svar på om diplomatjobben er en massiv reaksjon på «empty nest-syndromet», og forteller at det blir han og kona Camilla Unger som flytter nedover. Hun har mulighet til å ta permisjon fra sin faste jobb, og bruke ledig tid på en barnebokserie om Mia og Mons. Hun står utgir sammen med Balls søster som illustrerer bøkene.
I arbeidet med å ivareta forholdet mellom Norge og SaudiArabia på best mulig vis, er Thomas glad for å ha hennes hjelp.
– Det er fantastisk for meg å ha med Camilla, hun er veldig utadvendt og er en som skaper nettverk rundt seg, sier han.
Kvinner og klima
Og apropos kvinner: Hva er Norges offisielle måte å møte ett land hvor kvinner ikke fikk kjøre bil før 2018 og islamsk klesdrakt er påbudt i offentlige rom?
– Der er det jo viktig å kommunisere at likestilling ikke bare har med rettigheter å gjøre. Det er jo rett og slett lurt for et samfunn å fremme likestilling mellom kjønnene. Videre skal jeg blr.ant annet fremme naeringslivssamarbeid, og da er det jo saerlig oljeindustrien vi har felles med dem. Der står Saudi-Arabia i spennende grønne omstillingsprosesse
– Er det et uttalt mål i den regionen å komme over til en grønn omstilling?
– Ja, det skjer iallfall mye spennende innen energi og miljø i og rundt Saudi-Arabia.
Hvis verden skal nå klimamålene er det viktig å ha god dialog med et land som SaudiArabia, der det også er et stort potensial for fornybar energi, solenergi ikke minst, sier den blivende diplomaten mens et stort smil brer seg i det solbrune fjeset.
Fasilitator
De tidligere omtalte stivalgene har nemlig gitt uttelling, og vi er ankommet reisens mål.
– Skal vi sjekke litt videre utover? sier han, mens han traver bort mot Buøyas holmer og skjaer.
Thomas skryter av naturen, og ikke minst trappene og bruene som er satt opp for å gjøre den lettere tilgjengelig.
– Har du båt du eller? Det er tydelig at han er mer vant til å mingle og legge til rette for gode møter mellom mennesker, enn å vaere samtalens midtpunkt. Heldigvis får vi raskt praten tilbake på rett kjøl, nemlig intervjuobjektet.
– Vi hadde ei tresjekte inntil i forfjor, den var utrolig fin. Vi tok av kahytten etter hvert sånn at det bare var ei stor åpen sjekte.
– Har du tid til å pusse trebåt du da?
– Nei, det er jo det. Jeg har jo ikke det! Vi har ofte betalt noen til å pusse den båten. Så det har sikkert kostet en liten formue per tur, og den gikk jo i stykker hele tiden. Men vi var veldig glad i den da. Nå har vi ingen båt, så jeg må basere meg på sånne turer som dette. Også har vi noen kajakker som vi padler oppetter elva av og til, forteller han.
Ambassadeliv
Etter at Norges neste ambassadør til Saudi-Arabia har kommet seg hjem fra Buøya, og fylt lagrene med sommer, sjø og Sørland, baerer det tilbake til Østlandet for å pakke sakene. Så går turen enda lenger sørover. Ambassaden har et kontorbygg, et møtelokale og en residens, der det er en privat del, hvor Thomas og kona skal bo. Så er det en offentlig del for ulike arrangementer. Her skal alle festene og mottakelsene som vi forbinder med diplomatiet finne sted. Men hvordan blir ambassadelivet bak fasaden?
Thomas er ikke helt sikker, men han har planer om å vaske tøyet sitt selv og understreker at arbeidet ved en ambassade er mer arbeidskrevende og mindre glamorøst enn folk kanskje skulle tro.
– Vi har jo mye service rundt oss, men det er også lange arbeidsdager og mange oppgaver som gjør at en ambassadør trenger støtte fra dyktige kolleger. Det er ikke champagne og kanapeer hver dag liksom.