Men Nye Veier vil ikke beklage
brukt så ufattelig mye ressurser fra man startet på kommunedelplanen og fram til nå, og så starter man nesten på scratch igjen. Dessuten er det ille med den bekymring, usikkerhet og kanskje konflikt som igjen kan oppstå mellom de små grendene som vil kjempe for ulike alternativer, skriver Landaas i sitt e-postsvar. Hun påpeker dessuten:
– Ulempen er definitivt at dette skaper stor uro for mange innbyggere, og flere av de linjene som nå er tegnet inn/vurderes ble forkastet i kommunedelplanprosessen.
Med bakgrunn i dette har vi stilt følgende spørsmål til adm. dir. Anette Aanesland i Nye Veier AS:
Tar Nye Veier selvkritikk?
Agderposten: -Tar Nye Veier selvkritikk på at dette var «et uheldig grep» – som førte til svaert mye planarbeid forgjeves – fordi prislappen ble fastsatt før man visste detaljene og hva statsforvalter og andre off myndigheter ville kreve av kostnadsdrivende elementer?
Anette Aanesland: – Dette prosjektet har endret seg vesentlig underveis. Høsten 2021 foreslå et forslag til reguleringsplan som det ikke var tilslutning til og som gjorde det nødvendig å starte arbeidet med verdioptimalisering. Det var ikke mulig å gå videre med prosjektet når det forelå fordyrende innspill fra kommunene på 3,5 mrd. kroner.
Kommunekrav ga milliard-sprekken
Skriver Nye Veier-toppsjefen i sitt e-postsvar. Hvor hun altså fastholder at det var «fordyrende innspill fra kommunene», som førte til milliardsprekken. Hun er for øvrig uenig i at arbeidet med reguleringsplanforslaget var forgjeves:
– Det er gjort et betydelig faglig utredningsarbeid vi bygger på i arbeidet med verdioptimalisering og de to konseptene vi nylig presenterte. Det er dessuten helt nødvendig på et tidspunkt å fastsette hva et utbyggingsprosjektet skal koste. Vi må utvikle prosjekter som løser utfordringene der veien skal bygges og samtidig ivaretar kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet, presiserer Aanesland.
Forsvarer prosessen
Agderposten: – Er dette noe Nye Veier tar laerdom av – og forsikrer seg om at man kjenner den endelige prislappen før man inngår avtale med departementet/staten som låser rammene for prosjektene?
Aanesland: -Vi har ulike erfaringer med å fastsette kostnadsrammene tidlig og kan ikke svare ja eller nei på det. Nye Veier jobber kontinuerlig med å oppnå samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som jo er summen av hva utbyggingen koster, nytten for trafikantene og hensyn til klima og miljø. Dette blir ikke mindre viktig framover. De politiske signalene fra statsminister og samferdselsminister er tydelige på at det er nødvendig å få mest mulig ut av investeringene i samferdselsprosjekter. Når det gjelder dette prosjektet ligger kostnadsrammen fast, svarer Nye Veier-sjefen.
Ikke første gang
Hun avviser for øvrig påstanden om at dette er første gang man inngår maksprisavtale med staten basert på kommunedelplan:
– Nei, det stemmer ikke. Det er også gjort på andre Nye Veierprosjekter
– blant annet på E39 Kristiansand-Lyngdal der det forelå kommunedelplan, presiserer Aanesland.
Agderposten: – Er dette noe Nye Veier AS føler behov for å beklage overfor de berørte ordførerne – andre politikere – og interessegrupper – som på grunn av dette har lagt ned svaert mye arbeid i en prosess mange mener man burde vite ville ende opp med en plan man ikke hadde nok penger til å realisere?
Beklager ikke
Anette Aanesland:- Dette har vaert tema i møter med kommunene og vi har registrert de ulike synspunktene. Det er fullt mulig å planlegge og bygge god, moderne og trafikksikker vei innenfor den foreliggende kostnadsrammen. Etter vår vurdering har verken Nye Veier eller kommunene noe annet valg gitt signalene om at det blir mindre, ikke mer penger, til samferdselssektoren framover. Det er derfor vi er så opptatt av å utvikle ny E18 Tvedestrand-Bamble til et realiserbart utbyggingsprosjekt. Vi er helt sikre på at vi gjennom god medvirkning og dialog med kommunene og øvrige myndigheter kommer fram til et realiserbart utbyggingsprosjekt som gir god og trafikksikker vei, skriver adm.dir. Anette Aanesland i e-postsvaret til Agderposten.