For fred og frihet – i år gikk vi også for Ukraina
▶ 17. mai er ikke bare barnas dag. Det er dagen for fred og frihet. For uavhengighet og nasjonalfølelse. Ikke nasjonalisme.
▶ Vi har lagt bak oss kanskje den største nasjonaldagsfeiringen siden de første etterkrigsårene. I Oslo var barnetoget rekordstort – hele 130 skoler deltok. Også på Sørlandet blir det meldt om veldig god oppslutning om arrangementer.
▶ I det første pandemiåret – 2020 – skulle vi ha markert at det var 150 år siden det første barnetoget paraderte fra Akershus festning til Slottet. Riktignok hadde det vaert et lite forsøk i 1869, men da var det bare en Oslo-skole som marsjerte rundt skolen. Den norske nasjonaldagsfeiringen er spesiell på så mange vis. Ikke bare feirer vi verdens fjerde eldste grunnlov som fortsatt er i bruk (San Marino, Nederland og USA var tidligst ute), vi gjør det på en måte som ikke er vanlig – og oppslutningen om nasjonaldagsfeiringen er unik.
▶ Slik har det ikke alltid vaert. Dagen før dagen kunne vi lese en artikkel av den pensjonerte laereren Vidar Iversen fra Risør. Iversen skrev om hvordan kong Carl
IV av Sverige og Norge satte inn kavaleriet for å hindre feiring av 17. mai og grunnlovsdagen. Han måtte imidlertid gi tapt, og siden 1836 har vi kunne feiret Norges nasjonaldag den 17 ende mai. Det har vi gjort med økende oppslutning og entusiasme fram til den tyske okkupasjonen satte en stopper for feiringen i fem lange krigsår.
▶ Nå er det igjen krig i Europa. Ikke en borgerkrig lik dem vi har sett på Balkan eller Nagorno-Karabakh, men en ren okkupasjonskrig der et fremmed land har angrepet en fri stat med den hensikt å okkupere/annektere deler av nabolandet. Det har fått Europa, men også en stor del av resten av verden, til å samle seg i solidaritet med Ukraina.
▶ Her hjemme var det tilløp til diskusjoner om hvorvidt også ukrainske flagg skulle vaie fra norske flaggstenger eller om barna skulle vifte med det blågule flagget i barnetogene. Noen stor diskusjon ble det heldigvis ikke. Det er uendelig mange måter å vise støtte og solidaritet med Ukraina på uten at det er det ukrainske flagget som går til topps på offisielle norske flaggstenger. Hva hver enkelt gjør i barnetoget er mindre problematisk. Folk får velge selv. Status er – etter at barnetogene er over – at de aller, aller fleste nøyde seg med det norske flagget.
▶ På 1980-tallet var det tilløp til opptøyer og protester mot barnetoget. Høyreekstreme krefter reagerte på inkluderingen av våre nye landsmenn. Den «debatten» har heldigvis stilnet for lengst. For selv om
17. mai blir kalt barnas dag, er den ikke bare en dag for pølser, is og brus. Eller fløyter, flagg og trommevirvler. Grunnlovsdagen er en utmerket anledning til å gi barn og unge en innføring i demokratiske verdier og fellesskap. Vi feirer frihet, demokrati, trygghet, rettsstaten og menneskerettigheter. Goder de fleste av oss tar for gitt. I år delte mange sin feiring med Ukraina. I håp om at de igjen kan feire sin nasjonaldag den 24. august.