Bonden som gjør søsteren inhabil
– Jeg hadde aldri gjort dette om det ikke ville gagne både gårdsbruket og friluftsfolket, sier Knut Olimstad (56) om at han er i ferd med å legge til rette for den ene av de svaere naeringsparkene som nå kommer som ledd i batteriboomen i Arendal.
– Allmennhetens interesser betyr mye for oss. Folk på Helleheia og Eydehavn har brukt vår skau som turområde i alle år. Og slik skal vi sørge for at det kan bli også selv om store arealer opparbeides til naeringstomter. Jeg pleier å si: – Det er vår skau og deres turområder.
Sier Knut Olimstad der vi står på et lite høydedrag med utsikt mot Eydehavn og havet i sør og skimter vanntårnet på Helleheia mellom furutraerne mot vest. Vi har hatt turen fra våningshus, fjøs og driftsbygninger nord for nye E18, og noen kilometer sørover under den nye motorveien og til høyden der vi skimter barnehagen på Eydehavn mellom traerne mot sør.
Broren som gjorde Grundesen inhabil
Knut Olimstad er bonde-broren som gjorde lederen av kommuneplanutvalget, Milly Grundesen (Sp), inhabil til hele behandlingen av den svaere kommuneplanen som nå pågår for fullt i Arendal kommune.
Viktigste mål med hele den på begynte revisjonen av kommuneplanen, er å legge til rette for gigautbyggingen til Morrow Batteries. Det innebaerer ikke bare bygging av Morrows egen gigafabrikk på en tusen mål stor tomt. Det betyr også at det nå skal reguleres enda 3000– 4000 mål i tillegg. For å gi plass til alle underleverandører man vet vil melde seg.
Store naeringsparker
Vi har allerede skrevet om Repstad Anlegg AS, som har sikret seg en svaer nabotomt på andre siden av E18 ved Longum-krysset der Morrow skal etablere seg i Eyde Energipark. Og vi har skrevet om Birger Bakke & co. som sammen med grunneiere søker om både en liten og nå sist en kjempestor naeringspark enda naermere Morrow.
Den tredje aktøren er bonde Knut Olimstad, som sammen med bondenabo Gerald Ottersland på Nedre Ottersland står bak et 1700 mål stort areal øst for Eyde Energipark som skal bli naeringsparken som har fått navnet «Helle 2». Det ligger i forlengelsen av «Helle 1», som også foreslås å avsettes til naeringspark for batteri-underleverandører i den kommuneplanen som nå er underveis. «Helle 1» har Arendal kommunes eiendomsforetak allerede kjøpt opp fra grunneierne.
– Men vi ønsket ikke å selge, fordi vi ønsker å utvikle eiendommen selv, og ha kontroll med det som skjer, sier Knut Olimstad til Agderposten.
Nabo og nå kompanjong Gerald Ottersland, ønsker ikke å stå fram i avisen. Men Knut – som allerede har vaert i fokus i forbindelse med politikersøsterens habilitetssak – synes det er ok å forklare hvorfor han nå endrer yrke fra gårdbruker til naeringsutvikler.
Det tegner også til at han blir sittende med de største naeringstomtene. Totalarealet som nå allerede er startet reguleringsarbeid med er på i alt 1750 mål (dekar), er noenlunde likelig 50-50-fordelt på Olimstad og Ottersland. Men etter det som er vurdert så langt, vil trolig 70 prosent av de rundt 650 målene man regner med vil bli netto naeringstomter, bli liggende på Olimstads eiendommer.
Sønnen har overtatt gården
– Sønnen min, Kjetil (31), overtok gården og gårdsdriften nå fra og med 1. januar 2021, forteller Knut. Som har budt inn på en kopp kaffe på kjøkkenet.
– Men jeg fortsetter som gårdsdreng, smiler Knut og kikker ut av kjøkkenvinduet og vide marker på Nedre Ottersland i Moland i Arendal. Gårdsbruket er på 80 mål dyrka mark og 1.100 mål skog. For tre år siden kjøpte de et gårdsbruk på Harveland et par steinkast mot nord, som måler 70 mål dyrka mark og 500 mål skog.
– Hadde vi ikke fått kjøpt den gården, tror jeg ikke vi hadde gått med på dette nå, mener Knut.
Knut var selv bare 23 år da han i 1990 – for 33 år siden – overtok gårdsdriften fra sin far Kåre. – Jeg har alltid sagt at Kjetil skulle få overta før han fylte 30. Det holdt sånn akkurat nesten, smiler Knut.
Solgte for 10,5 mill.
Ved eierskiftet, der Knut og Monica har solgt all- buskap, de fleste bygninger og to tredjedeler av arealene til sønnen Kjetil for 10,5 millioner kroner, består gårdsdriften av om lag 50 melkekuer, 45–50 ammekuer, 150 kjøttfe og påsett med okser og kviger som skal bli melkekuer. I alt 250–300 dyr, varierende med når man regner i forhold til de rundt 100 kalvingene i løpet av året. Pri
sen gjenspeiler en morderne gård og gårdsdrift, som rommer det meste av det siste også av teknologi: «På denne gården er kuene på internett», lød en tittel i Agderposten for fem år siden.
Når det fortsatt blir god bruk for både far og mor Monicas innsats på gården, skyldes det ikke minst at både Kjetil og kona Astrid har arbeid utenfor gården. Kjetil som forvalter på landbruksskolen på Holt i Tvedestrand, og Astrid som sykepleier.
Kommunen tok kontakt
Men etter hvert blir det også stadig mer arbeid med utvikling av naeringsparken for Knut, selv om han understreker at de har engasjert bistand fra flere solide firmaer.
Men det var slett ikke Knut og Gerald selv som kom på tanken om at skauen deres var på tale som nye, svaere naeringsparker. Det var det kommunen som kom med melding om, naermere bestemt kommunens eiendomsforetak: Arendal Eiendom KF.
– De var helt tydelige på at det ville egne seg ypperlig med naeringstomter på våre eiendommer. Og jeg minnes vel også at de var så oppsatt på det at ordet «ekspropriasjon» ble nevnt i de fleste møtene vi hadde med dem innledningsvis, smiler Knut.
– Skal gjøres ordentlig
– Jeg er veldig opptatt av at dette skal gjøres ordentlig, understreker Knut Olimstad. Det betyr at gjenvaerende skau og naturområder skal ivaretas skikkelig, sammen med verdifulle myrer og andre verdier. Selvsagt skal det på plass avbøtende tiltak. Slik at turfolket han nevnte fra Helleheia og Eydehavn – og andre – fortsatt skal kunne ha glede og helsebot av å bevege seg på stiene i området.
– Et viktig avbøtende tiltak er for øvrig allerede på plass. Vi merker mindre trafikk her både sommer og vinter etter at det nye, flotte turløypenettet i Bymarka ble åpnet, fastslår Olimstad. Han lover likevel å sørge for at gjennomgående turstier og turveier skal kunne nytes også etter at naeringstomtene er på plass.
Ny tilførselsvei til havna
Den nye tilførselsveien mellom E18 og havna på Eydehavn som kommer om få år, vil også gå gjennom området – og i tillegg til å skaffe atkomst til de nye naeringsparkene også gjøre mye spart natur tilgjengelig for turfolket.
Kravet til kvalitet har også ført til at Olimstad har brukt tid på å finne og knytte til seg det han mener er de beste konsulentene og arkitektene som er å oppdrive. Det henger også sammen med et annet svaert sentralt mål i prosessen med å opparbeide de nye, svaere naeringstomtene.
Mål: 300 mål ny dyrkbar mark
– Massehåndtering og massedeponi. Vårt mål er å få etablert mellom 250 og 300 mål nytt landbruksareal naermere gården og E18 ved hjelp av masser fra opparbeiding av naeringstomtene. Dette er også en helt vesentlig del av årsaken til at vi går inn i dette, understreker Olimstad.
250 mål ny dyrkbar mark vil vaere med å styrke driften av gårdsbruket han nå har overlatt til sønnen.
– Og vi kommer også til å vaere kresne når det gjelder hvilke firmaer som får lov til å etablere seg: Våre naeringstomter skal ha høy standard når det gjelder miljø og baerekraft, og de kravene må de som bygger her følge opp. Dette er noe vi ønsker å vaere stolte av, presiserer den erfarne bonden og kommende naeringsutvikleren.
Regulering allerede i gang
Politikerne har nokså samstemt foreslått at den nye, svaere naeringsparken får plass i kommuneplanen Arendal bystyre skal vedta endelig i desember. Og selv om det dermed ennå går et drøyt halvår før den er formelt vedtatt, har de samme politikerne gitt grønt lys for at detaljregulering kan starte parallelt med de konsekvensutredninger som gjøres i kommuneplanprosessen. Og hele veien skjer alt i tett dialog med fylkeskommune og statsforvalter, for å sikre at det ikke dukker opp uforutsette innsigelser som forsinker prosessene.
Knut Olimstad hører også – ikke overraskende kanskje – til dem som har klokkertro på at Morrow blir en suksess, som også vil trekke til seg drøssevis av annet naeringsliv til Arendal.
– Jeg så det var en som var ute med et innlegg i Agderposten og spurte om Morrow koker suppe på en spiker? Da vil jeg si: – Det er en verden der ute som er sulten, la oss koke suppe! sier Knut Olimstad og smiler bredt.