Politiker-pensjonister bør ikke få vandre rundt på Stortinget som de vil
Å ha en tilgjengelig og åpen nasjonalforsamling er tegn på et velfungerende demokrati. Men det er ingen vits i å strekke strikken for langt.
Q De siste ukene har hovedstadspressen skrevet om tidligere stortingsrepresentanter som bruker adgangskortet til Stortinget som innsalgsargument når de søker jobber eller selger inn lobby-oppdrag. Det er en uting som er muliggjort gjennom en foreldet regel i adgangsreglementet.
Q Stortingets adgangsreglement er temmelig «raust». Mens møtende stortingsrepresentanter selvsagt har fri adgang til sin arbeidsplass, har regjeringsmedlemmer, statssekretaerer og pressefolk (i alle fall de som er medlemmer av Stortingets presselosje) tilnaermet fri adgang til Stortinget. Eneste begrensning er at de i stedet for å kunne låse seg inn selv med pin-kode, må benytte bemannede resepsjoner. Det samme gjelder altså for tidligere folkevalgte. Når det bare foran sist stortingsvalg var 45 representanter som ikke tok gjenvalg, kan det bli ganske mange eks-representanter etterhvert.
Q En ting er den sikkerhetsrisiko det må vaere for nasjonalforsamlingen at mange hundre mennesker har fritt leide til landets parlament. Mer aktuelt - og minst like betenkelig - er muligheten til å påvirke våre folkevalgte uten at de er invitert inn. I tillegg til at eksrepresentantene selv får adgang, kan de også ha med seg inntil fem gjester.
Q Mange har tatt til orde for at Norge bør opprette et lobbyregister på Stortinget slik at det blir en åpenhet rundt hvem som til enhver tid forsøker å påvirke de folkevalgte. Det har Stortinget selv stemt ned seks ganger de siste to tiårene. Argumentene har vaert heller tynne. Ett av dem er at det vil skape høyere terskler for å oppsøke politikerne.
Q Politikerpåvirkning er milliardbutikk,
og knapt en krone blir bevilget av Stortinget uten at noen har forsøkt å påvirke fordelingen. Det minste vi burde kunne forlange er at våre folkevalgte er åpne om hvem som til enhver tid forsøker å påvirke dem. Dersom et lobbyregister skulle bli vedtatt - og uten at Stortingets adgangsreglement blir endret -vil tidligere stortingsrepresentanter ha et enormt fortrinn i lobbykampen. Da vil livsvarig adgangskort til sin tidligere arbeidsplass i realiteten vaere et gullkort som gjør at de fritt kan entre og vandre rundt på Stortinget uten invitasjon. Ordningen er allerede misbrukt. Q Frp-politiker Ib Thomsen brukte «gullkortet» som argumentasjon da han søkte jobb som rektor på Svalbard folkehøyskole. I søknaden skrev han, ifølge Dagens Naeringsliv: «Dessuten har jeg fri tilgang til Stortinget resten av livet, som kan vaere nyttig i påvirkning fremover».
Q Høyre-politiker Kårstein Eidem Løvaas gikk rett fra naeringskomiteen på Stortinget til jobb som lobbyist i Reitangruppen. Og det er bare det siste eksempelet på politikere som hopper over til PR-bransjen når de gir seg på Stortinget. Hvor mange tilsvarende saker som finnes har ingen oversikt over – av den enkle grunn av at det ikke finnes et register.
Q Stortinget er et av de mest åpne og tilgjengelige parlamenter i verden. Det er av det gode. At vi ikke får vite hvem som forsøker å påvirke politikerne, er ikke det. EU innførte sitt lobby-register allerede i 2011. Som første norske kommune gjorde Trondheim noe tilsvarende i 2017. Det er på høy tid at Stortinget gjør det samme - samtidig som de skroter gullkortordningen for eksrepresentanter.