Agderposten

DET HENDTE

- Rune S. Kjetså For Holt pensjonist­forening Tore Moen For Pensjonist­forbundet Agder Ingrid Wisløff Jaeger

Hipp hurra for Louise! Sprudlende, fornøyde, glade, bestemte og gjennomten­kende Prinsessen på Plassen! Gratulerer med dagen!

Vi er kjempe glad i deg! Mange klemmer fra Oskar Emil, Christine, Mamma og Pappa! 1 februar blir vår nydelige og flinke skatt Victoria Bergmann Engenes som bor i Åmli 4 år!

Vi gleder oss til å feire bursdagen din! Gratulerer med dagen din! Vi er kjempeglad i deg! Bursdagskl­emmer fra lillebror Henrik, Mamma og Pappa, Mimmi, Oldemor, Milo, Nala og Pus.

Hipp hurra for vår fineste Ada som fyller 3 år 1.februar. Du sprer masse glede og vi er veldig glad i deg. Mange gode klemmer fra mamma, pappa, Mille og resten av familien.

DAGENS BIBELORD Salmene 119,101–105

101Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord. 102Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.

103Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. 104Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier.

Ditt ord er en lykt for min fot

105

og et lys for min sti.

DIKT I en mors øyne

Mens et majestetis­k berg poserer sin porøse makt på fjellvanne­ts likegyldig­e flate

hviler lille jeg trygt og bestandig i min mors kjaerlige blikk folk@agderposte­n.no 1896:

Giacomo Puccinis opera «La Bohème» hadde urpremiere i Torino. Historien om den fattige syersken Mimi og hennes kunstnerve­nner i Paris’ Latinerkva­rter i 1830-årene var basert på en roman av franskmann­en Henri Murger. En ung Arturo Toscanini, som senere skulle få ry som en av sin tids mest legendaris­ke dirigenter, svingte taktstokke­n under premieren. Puccinis opera fikk fra første stund en noe blandet respons fra kritikerne – så sent som i 1951 skrev den britiske komponiste­n Benjamin Britten at musikkens «simpelhet og tomhet» gjorde ham kvalm.

1942:

«1. februar 1942 større enn 17. mai 1814 – større enn 7. juni 1905,» lød overskrift­en i NS-kontroller­te Aftenposte­n. Anledninge­n var den såkalte Statsakten, som markerte at tyskernes kommissari­ske okkupasjon­sstyre ble avløst av NS’ nasjonale regjering med Vidkun Quisling som regjerings­sjef. Begivenhet­en ble feiret med en høytidelig seremoni på Akershus slott og fakkeltog på Karl Johan. «Aldri har Oslo opplevd maken,» het det i Filmavisen­s reportasje fra hovedstads­gatene, der «tusener på tusener» hyllet NS’ fører under balkongen på Grand hotell med «ustanselig­e heil og sael-rop som ingen ende ville ta». I praksis ble Quislings NS-regjering en marionettr­egjering for den tyske okkupasjon­smakten. Tyskland oppretthol­dt sin militaere okkupasjon av Norge, og tilsynsfor­valtningen under Reichskomm­issar Terboven besto.

1947:

Henry Rinnan ble henrettet på Kristianst­en festning i Trondheim. Under 2. verdenskri­g hadde Rinnan ledet det såkalte Sonderabte­ilung Lola, også kalt Rinnan-banden, en avdeling under det tyske sikkerhets­politiet i Trondheim. Banden skaffet informasjo­n om den norske motstandsb­evegelsen ved å infiltrere motstandsc­eller, for deretter å angi eller selv arrestere medlemmene. Henry Rinnan er gått inn i historien som en av de mest skremmende skikkelsen­e fra okkupasjon­stidens Norge. Ifølge tiltalen engasjerte han seg personlig i mishandlin­g og tortur av arrestante­r, og under rettssaken karakteris­erte de psykiatris­k sakkyndige ham som «listig, brutal, hensynsløs og aergjerrig». Store norske leksikon oppgir at så mange som 1000 norske motstandsf­olk ble fengslet som følge av Rinnanband­ens virksomhet. Flere hundre av dem ble torturert og minst 80 drept. ©NTB)

Arne var en utrolig mann. Han tok tak i det han trodde på, og da var der ingen begrensnin­g. Han gikk helhjertet inn for saken. Det var politikk, men kunne også vaere Strannasen­teret, hjelp til ensomme, teknologi og velferd.

Han var teknologia­mbassadør og hadde en aktiv rolle for å fremsnakke velferdste­knologi. Den anledninge­n lot han ikke ligge. Som medlem av Pensjonist­forbundet Agders fylkets helseutval­g reiste han rundt i pensjonist­foreninger og formidlet budskapet blant annet om velferdste­knologi.

Hans evne til å trylle frem penger var også fantastisk. I fond og legat ble det søkt om midler. Strannasen­teret og frivilligh­eten i Tvedestran­d har hatt mye nytte av hans engasjemen­t.

Han sa at gjennom fond og legat var der så mye og hente at det kunne ansettes en person i kommunen bare for å hente penger fra disse.

Alle de gode sidene til Arne har ikke minst Pensjonist­forbundet Agder og Holt pensjonist­forening hatt mye nytte av.

Det siste Arne gjennomfør­te for Holt pensjonist­foreningen, var forslag til nytt styre i laget.

Takk for jobben du så helhjertet har gjennomfør­t.

Vi lyser fred over Arne Bjørnstads minne!

 ?? ??
 ?? ??
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway