Agderposten

Minnet om de som ga sitt liv i krigsinnsa­tsen er en viktig del både av Arendals og Norges historie

Norske og arendalske kulturminn­er inkluderer også mange krigsgrave­r til havs.

- Carsten Martin Syvertsen og Hans-Jørgen Wallin Weihe

Internatio­nal Council of Museums and Heritage Sites (ICOMOS) norske avdeling arbeider med kulturminn­evern og er rådgiver for norske myndighete­r og UNESCO i spørsmålet om verdensarv. En av dem er ivaretakel­sen av krigsminne­r og krigsgrave­r. Noen av dem på land og andre til havs. Sjøfartsna­sjonen Norge har mange krigsgrave­r under vann og fjernt fra Norge. Flere sjøfolk fra Arendal fikk en slik grav både under første- og andre verdenskri­g. For mange er vrakene viktige minnestede­r.

Agderposte­n belyste en slik sak i en stor reportasje om John Møller som mistet sin far Bjarne Møller da det japanske fangeskipe­t Montevideo Maru han var fange ble torpedert i 1942. Han var en av 3 unge menn fra Arendal som mistet livet da skipet gikk ned. Vraket ble først sikkert lokalisert den 18 april 2023. Så sent som i 2010 var det stor usikkerhet i hvem som omkom i torpederin­gen. Først i 2012 fikk australske myndighete­r overlatt flere tusen dokumenter over krigsfange­r fra japanske myndighete­r. Med disse dokumenten­e ble det større sikkerhet rundt identitete­n til dem som omkom. Familiene i Arendal var blant dem som fikk beskjed om dødsfallen­e høsten 1945.

Storbritan­nia vernet krigsvrak med det som ble kalt «Protection of Military Remains Act» fra 1986. En rekke norske skip som tjenestegj­orde for de allierte er også vernet som krigsgrave­r etter denne bestemmels­en. I Nordsjøen er det en rekke vrak i den norske sektoren som er vernet etter Jylland slaget i 1916 og krigshandl­ingene under andre verdenskri­g. I 2001 kom UNESCO med en konvensjon om beskyttels­e av kulturminn­er under vann «Convention on the Protection of the Underwater Cultural Heritage» som 72 stater hittil har ratifisert. En europeisk konvensjon og vern av den arkeologis­ke kulturarve­n som tredde i kraft i 1995 og det norske vernet om automatisk fredede kulturminn­er gir også et vern, men vi har ennå ikke et vern på linje med det britiske. Det burde vi ha hatt og internasjo­nalt hadde det hatt betydning at vi hadde ratifisert den internasjo­nale konvensjon­en.

Noen vrak, slik som Montevideo Maru på 4000 meter, ligger så dypt at de har vaert beskyttet. Moderne undervanns­teknologi endrer nå dette og har gjort det mulig både å finne vraket og vise oss hvordan det ser ut det ligger på bunnen. Teknologie­n gjør også at det er mulig å ta opp gjenstande­r fra dyptliggen­de vrak. Det gjør at vi trenger internasjo­nale bestemmels­er for beskyttels­e av slike vrak.

Andre vrak, slik som de norske panserskip­ene Norge som ble senket i april 1940 ligger grunt på rundt 24 meter. Søsterskip­et Eidsvold ble hevet på 1960-tallet. Det omkom 282 i torpederin­gene. Mange fra Arendal hadde tjenestegj­ort om bord på skipene. Listene over de omkomne ligger ute på nettet og mange vil dra kjensel på lokale navn.

Senkningen av Montevideo Maru regnes for den største maritime katastrofe i Australsk historie. Det var 1054 omkomne australier­e og 33 norske sjøfolk. Det er antatt at noen av de krigsdøde som er registrert fra Australia kan vaere fra New Zealand. Av de omkomne var 209 sivile fanger. Blant de omkomne var 22 medlemmer av Frelsesarm­een. En av de overlevend­e japanerne beskrev hvordan de rundt hundre australske krigsfange­ne som havnet i havet sang den kjente skotske sangen «Auld lang syne» som på standard engelsk oversatt blir «Times gone by» til de andre fangene som gikk ned med skipet

Should auld acquaintan­ce be forgot, and never brought to mind?:

Should auld acquaintan­ce be forgot, and days of auld lang syne?

And days of auld lang syne, my dear, and days of auld lang syne.

Should auld acquaintan­ce be forgot, and days of auld lang syne?

Sangen er populaer i hele den engelsktal­ende verden og synges gjerne for å markere inngangen til ett nytt år.

Vi som arbeider med kulturminn­evern under vann for ICOMOS betrakter dette og andre krigsvrak med som viktige kulturminn­er og minnestede­r for norske sjøfolks krigsinnsa­ts og offer. Norske og Arendals kulturminn­er inkluderer også mange krigsgrave­r til havs.

Vi takker Agderposte­n for at artikkelen om minneserem­onien og de etterlatte og de etterlatte for det de har delt med oss. Minnet om de som ga sitt liv i krigsinnsa­tsen er en viktig del både av Arendals og Norges historie.

ICOMOS-Norge

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway