– Min sønn på fem år spurte meg om vi skulle dø
Anniken Huitfeldt var tydelig berørt og nysgjerrig da hun møtte ukrainske kvinner i Arendal. – Det er sterkt å høre på.
– Kan dere vise meg på kartet hvor dere kommer fra?
Anniken Huitfeldt står bøyd over det ukrainske kartet på iPaden. Rundt henne står medlemmer fra Ukrainsk forening i Arendal.
Utenriksministeren var forrige uke på besøk i Agder, hvor hun blant annet skulle besøke muslimske menigheter i Kristiansand og flyktninger fra Ukraina i Arendal.
På rådhuset i Arendal fortalte flere kvinner sine historier om familie og venner i krig. Å flykte fra hjemlandet. Laere seg et nytt språk.
– Jeg reiste gjennom seks land med en liten baby for å komme til Norge, forteller Antonina Vasiljeva.
– Det er ofte vanskelig å dele, fordi det er så personlig for dere. Jeg setter stor pris på aerligheten og historiene, sa utenriksministeren.
– Tøft å stå i
Sønnen til Svitlana Pilat er 30 år, og soldat på frontlinjen i Ukraina. Når de er ute i krig, har de ikke mulighet til å få vite hvordan det går med dem.
– Det er først når de er tilbake på basen at vi kan få beskjed. Jeg husker en gang det gikk 10 dager mellom vi hadde kontakt. Jeg satt mye på mobilen og ventet på svar. Det er veldig tøft å stå i, forteller Pilat.
Mye av krigen sitter fremdeles i kroppen for samtlige av kvinnene og barna deres, etter de kom til Norge. Saerlig lyder og mye støy vekker minner.
Viktoriia Fokina husker godt 17. mai da saluttene gikk av i Arendal.
– Min sønn på fem år spurte meg om vi skulle dø. Da måtte jeg fortelle at vi er i trygghet her. Det vekker noen minner fra invasjonen.
Mistet mange naere
Flere av kvinnene har menn, brødre og venner som står i fronten og kjemper. Mange av dem har mistet folk de er glade i.
De holder jevnlig kontakt med sine kjaere i Ukraina.
– Det kommer meldinger nesten hver dag, og det er begravelser hele tiden. Vi får mye informasjon gjennom familie og venner, og oppdateringer på Facebook, fortalte kvinnene til utenriksministeren.
– Vi må vaere sterke. Samtidig er det lett å gråte når vi legger på telefonen, sa Ruslana Kiselova.
Den ukrainske foreningen Kalyna i Arendal bringer den ukrainske kulturen og tradisjonene til Norge, samt at de introduserer ukrainerne for den norske kulturen og det sosiale livet.
– Vi har hatt mange samtalegrupper med ukrainske kvinner, og vi er blitt som en liten familie. Vi har et veldig godt samarbeid med Arendal kommune og familiekontoret, forteller Svitlana Pilat.