Abeskjeden
– Jeg er svaert skuffet over kommunikasjonen, sier hun.
Berge sier hun var kjent med planen om å avvikle kjøkkenet i Flosta en stund.
– Det har vaert en dårlig bevart hemmelighet. Vi fikk beskjed om at det var et av tiltakene der helsesektoren måtte kutte i forbindelse med budsjettbehandlingen, sier hun.
Berge sier de tillitsvalgte advarte mot å avvikle mattilbudet og at det skapte mye uro og frustrasjon blant de ansatte.
– Jeg føler med dem. De ble veldig lettet da kommunen snudde, sier hun.
– Hva synes du om prosessen?
– Det er mangel på kommunikasjon på et høyt nivå. Som sagt er jeg veldig skuffet over det, sier Berge.
Vil unngå flere misforståelser
– Hvordan er samarbeidet mellom administrasjon og politisk ledelse for tiden?
– Det er veldig greit. Vi har snakket godt sammen, og nå er vi på samme bølgelengde. Jeg forstår veldig godt at beboere og pårørende blir usikre. Jeg håper vi kan unngå mer av dette framover, sier Ramani Nordli.
Kommunalsjef Nina Evensen Smith sier det er viktig for administrasjonen å ha et godt samarbeid med politikerne.
– Det er mange nye, og vi har vaert opptatt av å gi informasjon om hvordan helseog omsorgstjenestene fungerer. Jeg synes vi har en god tone og at vi samarbeider bra. Vi må bare laere å finne hverandre, sier hun.
Evensen Smith sier kommunen tvinges til å gjøre endringer i takt med tiden.
– Vi har aldri stått overfor så store utfordringer som vi gjør nå med både ressurser og økonomi. Vi må se så langt fram som mot 2030, og må bruke ressursene våre på best mulig måte. I den forbindelse må vi finne riktige forbedringer, men det var ikke tilfelle med Flosta-kjøkkenet, sier hun.
– Jeg har opplevd mye i min tid, men dette. Det er en skandale som har opprørt mange, sier Ove Tønnesen.
Til middag fredag fikk han og beboerne ved Flosta bo- og omsorgssenter beskjed om at de ville miste sitt felles mattilbud fra 1. mars, for å spare penger og at de selv måtte skaffe seg mat.
Fikk ikke sove
Beskjeden kom først muntlig ved et av måltidene, og senere i et brev.
– Jeg fikk brevet i hånda og tenkte: Svarte f... Skal vi eldre måtte forsørge oss helt selv her. Det er mange som ikke vil klare å handle inn eller planlegge innkjøp. Og hvem skulle betalt for oppvaskmaskinen og mikroovnen de sier vi vil trenge i hver leilighet? Sier Tønnesen.
Reaksjonene fra de andre beboerne lot heller ikke vente på seg. Pårørende ble oppringt, noen fra forvirrede, pleietrengende foreldre som knapt skjønte hva som skjedde.
– Min mor ringte meg opprørt etter beskjeden. Hun har ikke sovet og har grått mye etter å ha fått beskjeden om at mottakskjøkkenet ville forsvinne. De ødela så mye på kort tid, og så helt unødvendig, sier en pårørende til Agderposten.
Torsdag var det orienteringsmøte for de pårørende på Flosta, og stemningen var ifølge de som deltok på møtet, til tider anspent, selv om kontrabeskjeden om at kjøkkenet og fellesmåltidene på Flosta består, kom onsdag.
– Helt horribelt
– Det var vage unnskyldninger og ingen som ville svare klart på hvem som kom fram til at dette var en god idé. Det er helt horribelt at vi skal sitte og vaere bekymret for tilbudet for våre eldre. Det er ikke alle rommene engang som er tilrettelagt for oppvaskmaskin, sier pårørende, Erika Johnsen.
Hun tror ikke noe på løftene som kom under møtet om at kjøkkenet på Flosta nå er fredet.
– Det er bare ti år siden sist vi gjorde det samme. Det verste er at det bare kom en lapp i postkassa til beboerne, sier Erika Johnsen.
Hun viser fram kjøkkenet til sin far, som knapt har benkplass ledig. Og ingen plass til en oppvaskmaskin, med mindre man fjerner komfyr eller kjøleskap.
Ikke plass
I brevet gikk det fram at hjemmesykepleien fremover skulle hjelpe til med å varme opp og smøre på i den enkeltes leilighet, men det fordret mikro og oppvaskmaskin som måtte på plass i alle leiligheter.
– Dette ville ødelagt det flotte miljøet her fullstendig. Vi har andre aktiviteter og har det fint her. Men uten de felles måltidene, ville vi mistet mye, sier Ove Tønnesen.
Erika Johnsen er enig.
– For min far er det viktig å ha fellesmåltidene som gjør at han må ut av leiligheten sin flere ganger om dagen for å gå til stua. Det holder ham aktiv, sier Johnsen.
Åge Aashamar og Karin Bakke var også på pårørendemøtet, og føler seg overkjørt.
– Jeg blir helt matt over den manglende prosessen her. De skaper så mye frykt og uro helt unødvendig. Hva har de tenkt? Sier Bakke.
– Og hvorfor ikke varsle de pårørende først, i stedet for å uroe beboerne som så ringer oss, sier Johnsen.
Det samme lurte medlem av Helse- og omsorgsutvalget i Arendal, Erik Fløystad (Sp) på.
Han var verken invitert, eller, etter eget utsagn, ønsket på pårørendemøtet. Allikevel fulgte han det hele fra gangen utenfor stua der møtet ble holdt.
– Vi hadde møte i Helse- og omsorgsutvalget sist uke. Da sa de ingenting til oss politikere om dette. Det er fullstendig uten håndverk og selv om de trakk tilbake beslutningen, føles det litt Ole Brumm hele greia, sier Fløystad.
Han viser til denne utvekslingen mellom Ole Brumm og Nasse Nøff:
«Det var ikke saerlig klokt sagt, Brumm», sa Nasse Nøff. «Det var klokt da det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut» Svarte Ole Brumm
– Alle de døde elgkalvene vi har undersøkt var smittet av flåttbåren bakterie. I all hovedsak handler det om den flåttbårne sykdommen Anaplasmose, sier rådgiver i avdeling for baerekraftig utvikling i Agder fylkeskommune, Katrine Gunnarsli til Agderposten.
Gjennom hele sommeren 2023 fant turgjengere, jegere og skogsfolk døde eller døende elgkalver i skogene på Sørlandet og deler av Telemark.
Kan smitte mennesker
I alt 32 av disse ungdyrene ble undersøkt. Det ble samlet inn prøver av de døde elgkalvenes milt og lunger, da man mistenkte at den fryktede skogsflåtten kunne ha et bitt med i spillet.
Nå viser undersøkelsene at mistanken var berettiget: Alle elgkalvene som ble testet var positive for Anaplasma phagocytophilum.
– Hvilket kan bety at denne kan vaere medvirkende til kalvedødeligheten. Bakterien kan gi sykdom hos mennesker og sjodogg hos storfe og sau. Det er kjent at bakterien finnes hos hjortedyr, men i hvilken grad de gir sykdom og eller sekundaer-infeksjoner vet vi ikke mye om, skriver Agder fylkeskommune i en pressemelding.
Nå starter arbeidet med å finne ut om - og hvordan disse bakteriene medvirker til dødelighet hos elgkalvene.
For første gang
– Svake og døde elgkalver blir fort tatt av rovdyr, og det å tilfeldigvis treffe på disse i skogen er ikke så vanlig. Mer enn 32 innrapporterte elgkalver var derfor godt over det vi forventet. Jegere og turgåere har vaert observante og flinke til å melde ifra, sier Gunnarsli.
Da alle de døde elgkalvene dukket opp i fjor gikk Agder og Telemark fylkeskommuner sammen om å bestille en utredning og rapport om funnene.
Denne ble gjennomført av leder for viltnemnda i Froland kommune, Øyvin Froland og veterinaer Olav Rosef, og er nå klar.
I tillegg til Anaplasmose ble det funnet to andre flåttbårne bakterier: Bartonella spp og Babesia spp. Sistnevnte parasitt har aldri tidligere vaert påvist i prøver fra elg på Sørlandet.
Stor påvirkning
I rapporten viser veterinaer Olav Rosef til tidligere undersøkelser i Sør-Norge som forteller litt om hvor mye elgens tilstand påvirkes av flått.
«Slaktevektene på elgkalver var mye høyere i områder som ikke hadde flått i skogen enn i områder med flått» heter det.
Elgkalvene på Sørlandet har over flere år vist en nedadgående trend i kroppsstørrelse; altså at kalvene har blitt mindre og mindre. De senere år har man i tillegg oftere og oftere sett elgkuer uten kalv på høsten.
I begynnelsen antok man at dette kunne skyldes langtidseffekter av tidligere overbeite, men i senere tid tror man årsaken er mer sammensatt.
Mistanken om at flåtten kan vaert medvirkende årsak har blitt sterkere og sterkere. Rosef og Frolands rapport til fylkeskommunen underbygger mistanken.
Undersøker mer
– Rapporten indikerer at dette påvirker dødeligheten. Men vi vet ikke helt hvilke andre faktorer som også spiller inn, for eksempel om det er varme, tørke, mattilgang eller andre forhold som også spiller inn på dødeligheten på Agder, sier Katrine Gunnarsli.
Ekspertene tror man vil finne mange døde elgkalver også den den kommende sommeren. Derfor utvides nå jakten på årsakene.
– Neste sesong og noen år framover ønsker vi å utvide undersøkelsesområdet og gjøre flere analyser i samarbeid med Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) ved Veterinaerinstituttet, Dette håper vi vil gi oss en bedre forståelse av årsakene til økt dødelighet og dårlig tilvekst hos elgkalvene i Sør-Norge, avslutter Gunnarsli.