Kommunale enheter og selskaper må holdes i ørene!
Hvorfor selskapet snudde, vet jeg ikke, men skal vi trekke den konklusjonen at det lønner seg å skrive i Agderposten?
I et innlegg i Agderposten 11.01 klaget jeg over at Agder Renovasjon nektet å bytte tømmedato for restavfall. Det ville medført at brukerne i vårt område måtte lagre restavfall i 6 uker.
Agder renovasjon har etiske retningslinjer hvor det står at selskapet skal vaere serviceog løsningsorientert. Måten jeg ble møtt på av en kundebehandler da jeg henvendte meg til selskapet, viste at selskapet var alt annet enn det.
Lørdag 13. 01 kom det tilsvar fra selskapets daglige leder i Agderpostens papirutgave. Hun beklaget ulempene og ba om forståelse for situasjonen. Videre hadde hun problemer med å forstå at behandlingen av min klage var et brudd på selskapets etiske retningslinjer. Hennes ansatte gjør så godt de kan hele tiden. Saken reiser noen prinsipielle spørsmål.
1. I hvilken grad etiske retningslinjer bare skal vaere til pynt – les: bare skal sikre det selskapet som har dem, et godt omdømme. Eller skal de vaere forpliktende og styre et selskaps handlinger?
2. Bør ikke denne typen monopolvirksomhet, som vi alle er avhengige av, ha en kriseplan og en krisestab? Som Arendal kommune etablerte på en forbilledlig måte.
3. Hvem er til for hvem? Er vi brukerne til for Agder Renovasjon, eller er selskapet til for oss? Slik selskapet kommuniserte både med meg og i innlegget i Agderposten, kan inntrykket lett oppstå, at det mener vi er til for det. Vi skal bare innrette oss etter selskapets 19 retningslinjer og vise forståelse for det i krisetider.
Selskapet har retningslinjer for kildesortering, fakturering, betingelser for henting av avfall og mye mer. For eksempel må kjørebredden på vei til avfallsdunk vaere 3,5 meter, stigning på vei kun vaere inntil 10 %, vei vaere ryddet for snø og kvister langs vei vaere fjernet.
Selskapet kan også gi abonnentene pålegg om å bruke såkalt vinterstasjon. Det innebaerer at abonnentene må frakte avfallet til en større konteiner. «I perioden 1. desember til 28. februar skal vinterstasjon benyttes selv om veien er framkommelig», sitat fra retningslinje.
Retningslinjene er hjemlet i en felles forskrift fra Arendal, Froland og Grimstad kommunestyrer. De er utformet av eksperter med formålet å legge til rette for et effektivt selskap. Men som det ofte skjer i den kommunale styringskjeden, kan det hende at de som utformer slike retningslinjer blir litt for ivrige og overser brukerperspektivet. Et slikt tilfelle hadde vi i Arendal kommune i den forrige bystyreperioden. Det skulle legges nye ledninger for vann og avløp i Egelundveien. Så ble det sendt ut krav om påkoblingsgebyrer til oppsitterne på inntil kr 900 000. Selvsagt førte dette til protester. Men det som virkelig var interessant, var at de ansvarlige saksbehandlerne i sakspapirene argumenterte med at de hadde forholdt seg til gjeldende regelverk og at kravene dermed var helt lovlige. Saken ble ordnet på politisk nivå.
Dersom en bruker opplever at et regelverk treffer hen på en utilbørlig måte, har hen tre handlingsalternativer. Hen kan klage til den forvaltningen det gjelder, gå til pressen eller ta kontakt med en politiker. I mitt tilfelle klaget jeg først. Deretter gikk jeg til pressen. Stor var min glede og forbauselse da jeg fredag 12.1 skulle kaste papir. Både papirdunk og dunken med restavfall var tømt. Saken var ordnet i minnelighet, og Agder Renovasjon hadde vist seg å vaere både service- og løsningsorientert.
Hvorfor selskapet snudde, vet jeg ikke, men skal vi trekke den konklusjonen at det lønner seg å skrive i Agderposten?