Velter purka seg i søla, blir det langvarig tørke
Her er det bare å følge med: Dagfinn Aasvik, vaerprofet, ser på hvordan katten oppfører seg når han skal spå vaeret. Dyr, fugler, planter og spesielle datoer har i uminnelige tider vaert utgangspunkt for vaerprofetier.
Kanskje noen husker hvordan vinteren 1997 forløp seg og kan se om disse profetiene stemte?
Dagfinn Aasvik på Jomfruland mente i alle fall at vinteren ville bli lang og kald.
25. januar er ekstra viktig, for slik vaeret er den dagen, slik blir sommeren.
Minst like viktig er det å følge med 2. februar. Dagen kalles kyndelsmesse - som er alle vaerspåeres store merkedag vinterstid. Kyndelsmesse avgjør nemlig om våren kommer tidlig eller seint.
- Drypper det fra taket på nordsiden av huset den dagen, blir det tidlig vår.
Men spåmannen mente at våren også lot vente på seg i 1996.
- Mange tegn denne vinteren var temmelig
Følg med på datoer.
like de vi hadde året før, sier Aasvik.
- Høsten 1995 var det ikke rognebaer og det ble lite snø.
(Her får vi skyte inn at 2023 fantes det ikke rognebaer - og se hvordan det ser ut nå. Den diskusjonen går, lite rognebaer - mye snø. Mye rognebaer - lite snø - eller omvendt).
Men Aasvik sier at det heter «hvis løvet ei av traerne vil falle, da blir det kaldt for oss alle».
Da Irene Hegge Guttormsen snakket med ham tidlig i januar 1997, sa han at vi hadde en meget kald periode i vente. Det kunne han se på alkekongen. For når alkekongen samler seg og flyr sørover, er det ikke lenge før isen legger seg. Like etter la isen seg i tjukke lag langs kysten.
En annen vaerspåmann, Olaf B. Sørensen, tidligere fyrmester på Lyngør Fyrstasjon, trodde også at vinteren ville bli kald, men om isen skulle legge seg igjen, var han ikke helt overbevist om.
- Det kommer en kuldeperiode til uka, men den blir ikke langvarig. Uti februar og førsten av mars kommer et godt snøfall, sa han og fortsatte: - Jeg har på følelsen at vi får en forholdsvis tidlig vår, men at det blir varmt, er slettes ikke sikkert, mente Sørensen.
Helt fra Sørensen var ganske liten var interessert i vaer og vaertegn. Dette var vanlig samtale før i tiden, og unge Olaf var en ivrig tilhører når gamlekara fortalte om hvordan vaeret kunne forutsies.
I et intervju gjort av Agderposten var han overbevist om at vi i år 2005 eller 2010 kunne begynne å dyrke druer langs Sørlandskysten. Og her fikk han jo rett. Om ikke klimaet gjør at vi kan konkurrere med Frankrike i druedyrking, så finnes det druebusker både hist og her langs kysten.
Han brukte også månen mye. Det er jo en kjent sak at det ofte er kaldt og klart vaer rundt fullmåne, så det er kanskje ikke verdens største kunst å spå kulde ved fullmåne.
Men det er også mye annet man kan lese ut fra månefasene.
Nymåne klokka seks om ettermiddagen, varsler en mild, vestlig vaertype. Hvis nymånen ligger nesten flat, kan vi vente regn, snø eller storm.
Ser nymånen krum ut, kommer nedbør. Tåke på nymånen varsler vått vaer, tåke på gammel måne betyr nordost
Viktige månetegn.
vind og kaldt. Er nymånen blek og hornene spisse, blir det skarpt og klart.
Gul og fyldig måne er tegn på mildvaer.
Noen mennesker har en ekstra føler for vaerskille. Noen kan garantere at det blir nedbør eller sterk vind.
Det kan også virke som om også mange dyr har en svaert godt utviklet ekstrasans, for de oppfører seg ganske merkelig av og til.
Faktisk er de blant de beste vaerspåere som finnes, og enkelte dyreeiere ser like gjerne på dyrenes oppførsel som på vaermeldingen.
Men fullt så lite tiltro til meteorologene som en svensk bonde ga uttrykk for, er det ikke mange som har:
«Jeg kan forutse vaeret bedre i ei hesterumpe
Pusemeteorologi.
enn du med alle dine kikkerter», sa han til meteorologene.
Et dyr som knapt kan lee på øyelokket uten at det tolkes som vaertegn, er katten. Dagfinn Aasviks grå, korthårete pusejente gir ham mange vaersignaler.
- Hvis katta stryker labben over hodet når hun vasker seg, blir det regn eller snø. Og hvis hun leker seg og herjer vilt inne i huset, blir det garantert vind, forteller han.
Kraftig vind blir det også når pus klatrer oppover stolper. og hvis den kvesser klør mer enn vanlig, blir det storm.
At det kommer snø når katten nyser, er det ingen som betviler.
Opplest og vedtatt er det også at det blir uvaer når pus ligger i ring med nesa i vaeret, klør seg bak øret, gjemmer snuten med forlabbene, eller ligger på teppet ved ovnen.
- Når kuene klør seg på båsen og hesten rister seg i saelen, kommer uvaeret. Det samme gjelder hvis du drømmer om folk som er døde, sier Aasvik.
Svalene betraktes ofte som gode vaerprofeter. Flyr de lavt over vann og slår vingene nedi, blir det regn.
Hvis kråka skriker tre-fire skrik etter hverandre, blir det godvaer. Rekker den derimot bare to skrik, blir det uvaer.
Lerka regnes som en godvaersfugl. Jo høyere opp i luften den synger, jo bedre blir vaeret.
Høna gir meteorologiske langtidsvarsler når hun verper faerre egg enn ellers, for da blir det dårlig år. Når plommen i egget er stor, kan du trygt henge bort paraply og regntøy.
Spiser hunden gress, eller hvis det rumler i hundens mage, blir det regn.
Uvaer blir det når hunden gjemmer snuten med forlabbene, hønene galer og henger med stjerten, alle kuene ligger i fjøset og når hesten snorker.
Velter purka seg i søla, blir det langvarig tørke, og spiser ekornet opp mye grønne skudd om vinteren, blir det et godt år.
Og hvem kjenner vel ikke marihønas varsling. Hvis du holder ei marihøne på hånden, roper "mari fly, fly", og hun flyr med en gang,blir det dårlig vaer neste dag. Men blir hun sittende, fortsetter godvaeret.
Kråkeskrik og purkevelting.
Er det kaldt 12. januar, blir det kaldt til fullmåne i februar. Da slår det over til mildvaer. Skinner sola den 22. januar, blir det mye baer.
25. januar er det Pålsmesse, og da skal sommeren bli som vaeret på denne dag.
2. februar er det Kyndelsmesse, og så dyp som snøen på taket er, så langt blir gresset St. Hans, og drypper det av husets nordside, blir det tidlig vår. Kuldegrader 22. februar gir frost i 30 netter.
Hvis 7. mars viser seg grønn, blir våren tidlig og skjønn, men er det nordlig vind 11. mars, blir våren sein. Kommer kråkene innover landet 12. mars - på Gregorsmesse - blir det tidlig vår. Kommer de dagen før, blir våren kald.
21. mars er det vårjevndøgn,og er nedbør den dagen, blir våren våt. Er det sol, blir året godt.
25. mars er «Vår frues dag», og vårtegn spår ille, vinteren kan ta hevn.
4. april er Ambrosius natt. Har ikke vinteren gitt opp før, skal den gi opp i
Følg med her.
dag.
14. april regnes som den første sommerdag. Pent vaer denne dagen er tegn på godt sommervaer. Snør det på denne dagen, kan man vente snø ni ganger til i løpet av våren.
Faller St. Jørgens dag, 23. april, på en fredag, blir det mye torden, og 28. april starter de tre havredagene. Snør det på en av disse dagene, blir det ingen sommer.
Mai kulde gjør bondens lader fulle, heter det, og 12. mai begynner jernnettene som varer i tre dager. Slik vaeret er
15. mai blir vaeret til St. Hans.
19. mai heter det at vaeret snur. Har det vaert surt og kaldt hittil, blir det godt og varmt framover.
Blir det snø 3. juni (??), er det et godt tegn. Da blir sommeren god, men hvis isen ligger St. Hans blir det nok en sein vår. Galer gjøken den 29. juni, får vi en varm høst.
«I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting, og «Ring rundt sola betyr vaeromslag og nedbør».
«Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare».
"Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt."
Her på Sørlandet heter det «Aften rød, gjør morgen sød» og «morgen rød gjør aften blød».
Gamle vaertegn. «Morrasur kjerring gir frydefull kveld»
– Dette er jo åpent for tolkning, men hvis tolkningen går på at den morrasure kjerringa er en disig og grå morgen, så kan det godt stemme. Grå sommermorgen gir ofte en fin sommerdag.
«Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask».
En enkel form for kalender som viser merkedager med egne tegn og vanlige dager mellom merkedagene. Primstaven inneholder ikke bevegelige helligdager som påske og pinse, men alle andre viktige dager er markert.
Primstaven er inndelt i to sider en for sommerhalvåret - 14. april til 13. oktober - og en for vinterhalvåret -14. oktober til 13. april.
Mange av merkedagene på primstaven er minnedager om personer som levde i middelalderen og har trolig derfor erstattet andre tidligere merkedager.