Rickhard hyllet: – Arendal var det beste valget han tok
Under den helt spesielle utstillingsåpningen, la dronning Sonja armen varmt rundt Berit Rickhard.
På Tyholmen i Arendal malte han det som skulle bli et av Norges viktigste verk, og bygget et kunstnerskap på internasjonalt nivå. Men torsdag kveld var det rørende Leo-feber på Tjuvholmen i Oslo, med åpning av utstillingen han aldri fikk vist frem.
Nøyaktig en uke etter bisettelsen i Trefoldighetskirken i Arendal.
Naer 700 personer kom for å feire Leonard Rickhard på Astrup Fearnley Museet. På den eksklusive gjestelista sto blant andre store kunstsamlere som dronning Sonja, Rickhards familie, venner og kolleger og et stort knippe arendalitter. Og – selvsagt – museets egne medlemmer.
Dette ville ingen gå glipp av. Køen av inviterte gjester strakte seg fra inngangen til museet på Tjuvholmen og langt over brua til Aker Brygge, og i museumsbutikken gikk kunstplakatene med Rickhards motiver som varmt hvetebrød.
1.600 verk
Dronning Sonjas kunstsamling utgjør om lag 1.600 verk, i hovedsak samtidskunst. Under utstillingen i Dronning Sonja Kunststall i 2022, ble ikke mindre enn fem Rickhard-bilder vist fram. Den gang siterte Leonard Rickhard Picasso:
– Først maler jeg så langt jeg kan. Så begynner jeg å skape. Og det er veldig godt sagt, sa Leonard Rickhard.
Blant bildene i dronningens samling er «Modellbord – vinterlys», som også er avbildet i Kongehusets årsrapport for 2022. Verket er ett av flere som dronningen kjøpte i 2001, sist Astrup Fearnley Museet hadde utstilling med Leonard Rickhard.
Modellbord-motivene er spesielle, fordi arbeidsbordene han malte representerer starten på hans krevende arbeid med å modellere sitt eget kunstneriske uttrykk. Derfor er det også disse bildene publikum først møter når de kommer inn i galleriet på Tjuvholmen.
Hvordan bildene skulle monteres sto sentralt når Rickhard arbeidet med utstillingene.
– Det er enkelheten og renheten ved et rom, det lytefrie, der ingenting forstyrrer, ingen kontakter, ingen ovner og unødvendigheter, som tenner meg, sa han i et intervju med Kunstavisen i 2020.
Og nettopp slik er det i galleriet på Tjuvholmen. Så lyst og luftig at de med letthet rommer Leonard Richards massive verk.
Her har han også jobbet med kuratoren som traff ambisjonsnivået hans. Da Solveig Øvstebø sendte grafiske skisser til Rickhard, sendte han håndtegninger tilbake. Detaljert på rutepapir, med verkenes motiver i miniatyr.
Flere hundre bilder
Utstillingen har de to planlagt sammen siden 2021, da Solveig Øvstebø tiltrådte som sjef for Astrup Fearnley Museet. Den gang ble hun omtalt som en av de viktigste direktørene på den norske kunstscenen, i et museum som – etter sigende – «har verdens største kunstnere på hurtigtast».
Øvstebø tok selv omvisningen da kunstanmeldere fra presse og fagtidsskrifter – som de første – fikk se utstillingen i ettermiddag. Hun fortalte om et massivt kunstnerskap, og en kunstner med internasjonalt kaliber.
– Når jeg viser hans bilder til mine kolleger, uansett hvor i verden, så blir de mektig imponert, sier Øvstebø.
De 70 verkene ble valgt ut etter en gjennomgang av mellom 600 og 700 arbeider. Rickhard hadde en enorm produksjon. I tillegg til bildene som er igjen etter kunstneren, er mange ødelagt.
– Internasjonalt kaliber
Leonard Rickhard og Solveig Øvstebø samarbeidet første gang i forbindelse med Festspillutstillingen i Bergen i 2009. De holdt kontakten. Også da Øvstebø ble headhuntet til prestisjemuseet The Renaissance Society i Chicago.
Under oppholdet i Chicago inviterte hun Leonard Rickhard for å stille ut. Han takket høflig nei til tilbudet, forteller Øvstebø.
– Han sa at han gjerne ville lage en utstilling til med meg, men da måtte jeg komme hjem. Han var ikke så interessert i stille ut i USA, noe som bare bekreftet hvor lite Leo var opptatt av prestisje og staffasje.
Hun fortalte også om Leonard Rickhards frykt for å flytte hjem til Sørlandet og Arendal.
– Han var redd det skulle ødelegge mulighetene hans som kunstner. Men valget han tok, var nok på mange måter det beste valget han tok. Han var tilbake i landskapet han kjente så godt, og hvor han fant sine motiver, sier Øvstebø.
Blant dem hun geleidet gjennom pressevisningen i dag, var den erfarne kunst- og kulturkritikeren Lars Elton.
– Rickhard er blant våre aller fremste. Han var på linje med kunstnere som Bleken og
Nupen. I internasjonal sammenheng er han helt saeregen, sier Lars Elton til Agderposten.
Da Elton skulle omtale Rickhards arbeider som festspillutstiller i Bergen i 2009 skrev han:
«Leonard Rickhard vant over skeptikerne, meg selv inkludert: Sjelden er det vist en mer overbevisende og helstøpt maleriutstilling innenfor den realistiske tradisjon i norsk kunst. Maleriene og tegningene er simpelthen overveldende gode. De
er detaljerte og innholdsrike. De har en følsomhet for form og farge som etterlater de faerreste uberørt. Og de forteller historier.»
Norges viktigste
Som kunstner var Leonard
Rickhard sterkt preget av oppveksten som etterkrigsbarn, med samfunnets krigstraumer som ble tiet hjel. I stillheten og uroen oppsto mange av motivene hans, også det mest kjente. Modellflybyggeren.
I 2005 ble «Trett modellflybygger» (1985) inkludert i Morgenbladets liste over Norges tolv viktigste kunstverk. Bildet er i Nasjonalgalleriets eie. I gallerilokalene på Astrup Fearnley Museet kan du nå se alle modellflybygger-motivene samlet. Også det siste i serien, som han signerte i 2023.
I kveld ble det en fest over den tålmodige modellflybyggeren. Kulturministeren som skulle ha åpnet utstillingen, ble forhindret i et regjeringsmøte.
Men sist Leonard Rickhard stilte ut i samme museum – i 2001 – sa davaerende kulturminister Ellen Horn:
«Leonard Rickhard er en stor maler. Stor og stille. De største er ofte det!