Sluttinnlegg om Israels rett til landområder
Dette kan sikkert Jan Vatne og jeg debattere om med endeløse innlegg og motinnlegg, men jeg tror at jeg for min del setter strek her.
Jan Vatne viser til mitt innlegg av 2. januar i Agderposten, hvor jeg la fram spesifikke vedtak og artikler om Israels legitime rett til landområdene vest for Jordan-elva. Likevel mener han fremdeles at jeg ikke har «henvist til en bestemt artikkel i avtalen eller i Balfour-erklaeringen».
Det var jo nettopp det jeg redegjorde for i innlegget, så hva mer kan jeg si? Jeg ser ikke helt hensikten med å gjenta meg selv, så det får vaere opp til Vatne hva han vil mene og tro om det spørsmålet.
Når det gjelder Sykes-Picot-avtalen som Vatne fremholder, så er det riktig at den ble holdt hemmelig, og heller aldri ble satt ut i livet. Likevel la den et politisk grunnlag for San Remo vedtaket som skulle bli dets avløser. Men selv om avtalen ble erstattet av San Remo vedtaket av 1920, vises det fremdeles til den. Avtalen hadde preg av «å selge skinnet før bjørnen var skutt», ettersom verdenskrigen raste og utfallet var usikkert.
Sykes-Picot-avtalen var en
hemmelig overenskomst mellom Storbritannia og Frankrike, og senere Russland, om framtidig disposisjon av territoriene til Det osmanske riket. Territoriene skulle deles mellom de tre landene. Frankrike forsøkte også å få Palestina (mandatet) innlemmet i Syria og under fransk kontroll, men Storbritannia og Russland nektet.
Utviklingen i krigen endret de alliertes posisjoner, og ved avslutning av krigen hadde britene erobret mesteparten av Midtøsten. Den nye situasjonen gjorde at den engelske regjeringen revurderte innholdet i Sykes-Picot avtalen, som heller ikke anerkjente jødiske ønsker om et nasjonalhjem i Palestina. Som et resultat ble Sykes-Picot avtalen aldri satt ut i livet.
Sykes-Picot-avtalen var heller
ikke legal og bindene etter internasjonal lov! Hemmelige avtaler skaper ikke internasjonal lov, det er fastslått i Folkeforbundets pakt, FN-pakten og Wien-konvensjonen om traktatretten. Det var bare en fredsavtale etter krigen som kunne danne internasjonal lov. Balfour-deklarasjonen ble også holdt hemmelig, men den ble vedtatt som juridisk bindende folkerett i San Remo 25.04.1920.
USAs president Wilson, som arbeidet for å få slutt på hemmelige avtaler, reagerte negativt da han fikk kjennskap til Sykes-Picot avtalen. Den langvarige virkningen av Sykes-Picot avtalen var at den la føringer for de allierte hovedmaktene da de ved fredskonferansen i San Remo valgte mandatbestyrere.
Dette kan sikkert Jan Vatne og jeg debattere om med endeløse innlegg og motinnlegg, men jeg tror at jeg for min del setter strek her. Vi får heller enes om å vaere uenige.
Kilder: Hovedsakelig «Israels
land etter internasjonal lov» av Bjørn Hildrum og «Midtøsten og Israel» av Ola E. Hals.