Våre bygg er dimensjonert for å tåle snølast
Det er rart å lese reportasjer i avisa når det gjelder taket på skolen og gartneriet som sviktet pga. snølast.
Mange reportasjer gir
inntrykk av at den som ikke skuffer snø av taket vil bli straffet av forsikringen hvis uhellet er ute. Snø er komplisert, og hvem som har ansvar når ulykken inntreffer skal jeg prøve å belyse i dette innlegget.
Undertegnede har jobbet
med konstruksjonsteknikk et helt arbeidsliv. La meg innledningsvis si det litt folkelig: Våre bygg er dimensjonert for å tåle snølast!Så er det jo slik at noen må bestemme hvor stor snølast vi skal legge til grunn for beregninger. Snølasten i alle kommuner bestemmes av Norsk Standard. Snølasten baseres på årelange observasjoner ved våre vaerstasjoner. Utgangspunktet for den standardiserte verdien er snølast på mark. Vi vet jo at snøen ikke legger seg jevnt over alt. Normale forhold tilsier at snølasten på et tak blir noe mindre enn snølast på mark. Det skyldes at vinden blåser snø av taket. Dersom bygget ligger skjermet for vind, vil standarden kreve en økning av snølasten. Takvinkel påvirker også snølasten vesentlig. Norsk Standard har revidert snølasten flere ganger. Når vi skriver 2024 har kommunene i Arendalsområdet en snølast på mark som er 4,5 kN/m². (450 kg/m²). Alle nye bygg dimensjoneres etter denne verdien, men det er ikke slik at bygget faller sammen om snøen et år skulle bli 460 kg/m²! Vi som har ansvar for beregninger er pålagt å beregne sikkerhet langt utover dette. Uten å vaere altfor teknisk, vil jeg anslå at et riktig konstruert bygg vil kunne tåle 900 kg/m² før det raser sammen.Hva så med eldre bygg? Jo, de kan vaere konstruert for en lavere verdi for snølast. Fra 1960- til 2000 har snølasten blitt økt fra 280 kg/m² til 350 kg/m². Dagens snølast har altså stått uforandret i en 20 årsperiode. Det kan synes litt rart når klimaforandringer og nedbørsmengder er ventet i mye større omfang.Den verst tenkelig kombinasjon er store mengder snø som blir gjennomvåt. Tenk på følgende: Et flatt tak får 50 cm snø på taket. Tørr snø og kaldt vaer. En slik snø kan ha en egenvekt på 100 kg/ m³. Taket vil da vaere belastet med 50 kg/m². Det er altså bare en liten brøkdel av det taket skal tåle. Får vi deretter et kraftig regnvaer, vil egenvekten øke betydelig. Vi kan oppleve at egenvekten øker til 500 kg/m³. Da vil lasten på det samme taket øke til 250 kg/m². For å følge opp tankerekken kan vi tenke oss et flatt tak med 1m våt snø på taket. Lasten vil da vaere 500 kg/m². Det kan vaere en kritisk last for eldre bygg som er dimensjonert for en langt lavere last enn dagens krav!Hvordan håndhever så forsikringsselskapene skader pga. snø? Dersom et bygg blir utsatt for større snølast enn det Norsk Standard forutsetter, dekkes skader av naturforsikring. Dersom snølasten er mindre enn reglene i Norsk Standard og taket kollapser, sier forsikringen at dette er en konstruksjonsfeil og det dekkes normalt ikke av forsikringer! Da kan ansvaret føres videre mot de ansvarlige prosjekterende/utførende for bygget.Et springende punkt er altså: Hva var størrelsen på snølasten på taket da ulykken inntraff? Dette kan vaere vanskelig å dokumentere. Det må baseres på målinger av snødybder og snøens egenvekt i området rundt bygget. Jeg håper de ulykkelig eiere av byggene som nå har kollapset har gode fagfolk og rådgivere på laget når ansvar skal klarlegges.Vi har et betydelig antall eldre bygninger som kan vaere i faresonen dersom dystre spådommer om et villere klima slår til. Dette kan gi perioder med store snølaster langt utover det byggene er dimensjonert for. Det bør vaere en prioritert oppgave for både offentlige og private eiere av bygg å ha en beredskapsplan for store nedbørsmengder. Vi har hatt flaks til nå som kun har fått materielle skader etter kollapser.