Kan tape 5.000 milliarder kroner
Uro og global splittelse kan påføre oljefondet og Norge enorme tap. Flere tusen milliarder kroner vil fordufte hvis et av fondets skrekkscenarioer inntreffer.
– Vi må vaere forberedt på at det som skjer der ute, det kommer til å treffe fondet, understreker nestleder Trond Grande i Statens pensjonsfond utland overfor NTB.
Rundt 5.000 milliarder kroner kan gå tapt hvis scenarioet «splittet verden» inntreffer, slik risikoekspertene i Norges Bank Investment Management (NBIM) har skissert det. Det framgår av stresstesten som ble publisert i forbindelse med presentasjonen av årsresultatet Statens pensjonsfond utland tirsdag.
– Poenget med å gjøre dette er å kommunisere og forberede folk, sier Grande.
Med få unntak har oljefondets utvikling framstått som en årviss triumfferd mot en foreløpig topp på svimlende 16.000 milliarder kroner – nesten 3 millioner kroner per nordmann.
Kan tape 40 prosent
I fjor la fondet fram et slags katastrofescenario der en stor geopolitisk konflikt – for eksempel mellom supermaktene USA og Kina, som vi har sett har en mer anspent tone seg imellom – fører til fullstendig stans i global handel med påfølgende negative ringvirkninger i finansmarkedene.
Det vil gi anslagsvis et fall på hele 40 prosent i oljefondets markedsverdi – tilsvarende rundt 6500 milliarder kroner basert dagens beholdning i fondet.
– Jeg vil mene at noen av de scenarioene vi presenterer i år, og det er ikke dermed sagt at det scenarioet vi hadde i fjor, er borte, kanskje er litt mer sannsynlig – i den forstand at det er lettere for folk å forstå at dette faktisk er litt naermere og at det kan skje, sier Grande.
Rundt 30 prosent av fondets markedsverdi kan gå tapt, uansett hvilket av de tre testede risikoscenarioene som inntreffer.
– Verden er usikker, det er vanskeligere å tjene penger enn før og det er mer uro i verden. Vi kan ikke ta det for gitt at oppgangen kommer til å fortsette, sier oljefondssjef Nicolai Tangen til NTB.
De tre scenarioene:
* Splittet verden: Spenninger mellom land øker og medfører en langvarig politikkdrevet geoøkonomisk konflikt og frakobling i deler av verdenshandelen. Frakoblingen fører til redusert vekst og høyere inflasjon. Handel og pengeflyt mellom de to økonomiske blokkene faller permanent.
* Gjeldskrise: Vedvarende høye realrenter og gjeld utløser en dyp og langvarig økonomisk resesjon og fører til svaert anstrengt økonomi, både i privat og offentlig sektor. Rentesensitive sektorer rammes spesielt hardt, blant annet med bolig- og eiendomskrise som et utfall. Høy offentlig gjeld begrenser regjeringenes mulighet til å bekjempe resesjonen.
* Dyrere risiko: Risikopåslaget i aksjemarkedet er på et historisk lavt nivå. En mild resesjon utløser en normalisering av risikopåslagene til litt over normalen. Men påvirkningen på kapitalflyten er relativt forbigående. Inflasjonen faller ikke nok, slik at sentralbankene blir stående tilbake med valget mellom å bekjempe inflasjon og stimulere til vekst.