I Arendals demokrati er det langt mellom liv og laere
Vi har i det siste sett flere eksempler på at demokratiet i Arendal er pent sagt vaklende.
Bare siste måneden kan nevnes Solhaug-saken, Flosta-saken og ikke minst Morrow-aksjesaken.
Politikerne i Arendal var etter valget på politisk opplaering. Der var mye av fokuset åpenhet og involvering. Her kan man si det er langt mellom liv og laere.
Vi har i Arendal et valgt bystyre, og valgte utvalg. I tillegg har vi politisk styre i Eiendomsforetak og Havn. Det er her avgjørelsene skal tas.Så hvorfor har vi bygd opp referansegrupper og selskaper bak de folkestyrte organene?
Dette er dårlig demokrati. Det fører til at noen får opplysninger som resten av bystyret ikke får.
Hvor er f.eks. denne referansegruppa for Morrow nedfelt? Hvilken myndighet hadde de?
Dette eksempelet viser at det er altfor lett for noen få politikere å skape en «konsensus» som deretter presenteres for naeringsselskapet som politisk konsensus og det handles deretter.
Det er masse som skjer i Arendal,
og det er bra! Allikevel var det tydeligvis så få saker til bystyret i januar at det ble avlyst, så hvor ligger da avgjørelsene?
En annen praksis som er kritikkverdig er behandling av interpellasjoner i bystyret. Dette er opposisjonens mulighet til å få diskusjon i bystyret om aktuelle saker. Disse er det ikke lengre tid til i bystyret, interpellantene får svar fra ordfører på mail.
Da mister vi muligheten til å få en diskusjon om interpellasjonen i bystyret, som jo faktisk er det øverste folkevalgte organ i Arendal. I diskusjonen der kan man få høre hva alle bystyrets medlemmer mener, ikke bare noen få i en «referansegruppe».
Vi vil ikke ha et A- og B-lag blant Arendals politikere, vi har vel alle 39 like mye myndighet?