Morrow har kjøpt varer og tjenester lokalt for 350 millioner
Hadde det ikke vaert for det engasjementet vi har fått fra politikere, investorer og andre i regionen, hadde det neppe blitt noe av Morrow Batteries.
Agderpostens Synnøve Skeie Fosses avlegger Morrow et besøk 20. januar. Det er viktig for oss at befolkningen generelt, og journalister spesielt, viser interesse for utvikling av nye, grønne industrier på norsk jord.
Arendal, Agder og Norge har en rekke fortrinn som bidrar til en robust og lønnsom batterinaering. Det er god tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige priser, men også en beliggenhet med god logistikk og naerhet til det europeiske markedet.
Hadde det ikke vaert for det engasjementet vi har fått fra politikere, investorer og andre i regionen, hadde det neppe blitt noe av Morrow Batteries.
Arendal kommunes investering på 10 millioner kroner i Morrow viste tidlig at kommunen står bak selskapet, noe som gjorde det mulig for oss å tiltrekke andre, store investorer og partnere. Statlige ordninger har også bidratt til å få på banen ytterligere kapital, og når vi ber om lån for skaleringen av selskapet vil det også bidra til å forløse mer privat kapital.
I takt med at vi har bygget opp selskapet med forskningssenter og den første fabrikken, har det vaert en økning i inntektsbringende aktivitet for lokale aktører, spesielt for transport- og havnetjenester, samt tekniske underleverandører. Vi ser positive og verdiskapende ringvirkninger i regionen. Til nå har vi kjøpt varer og tjenester i Agder omegn for anslagsvis 350 millioner kroner. Når batterifabrikkene på Eyde Energipark er i full drift, vil det gi om lag 4.500 nye arbeidsplasser.
Videre er den norske arbeidslivsmodellen et av våre største konkurransefortrinn. Godt samarbeid på arbeidsplassen, kombinert med dyktige og dedikerte fagfolk og ingeniører, gir redusert svinn, gir høy produktivitet og det gjør avansert batteriproduksjon lønnsomt. Da trenger vi motiverte ansatte og verdensledende kompetanse. Det har vi rekruttert både fra Agder, resten av Norge og fra alle verdensdeler. Det vi etterstreber å tilby dem som velger å jobbe for oss er konkurransedyktige betingelser, men vi er ikke, og kommer ikke til å bli en lønnsleder.
Som Agderposten har skrevet, kjøpte en rekke av våre ansatte aksjer i Morrow i 2022 med lånefinansiering fra selskapet. Da verdien på Morrow i likhet med mange andre grønne vekstselskap falt kraftig, endte de ansatte i en skvis med sine lån og lavere verdsatte aksjer. Styret og eierne bestemte da å holde de ansatte skadesløse, mot at de ansatte tegnet seg i et nytt aksjeprogram. Vår vurdering er at dette var nødvendig og helt riktig for å sikre motivasjonen blant de ansatte. Det bidro til at vi beholdt viktig kompetanse og dermed var det i selskapets langsiktige interesse. Om lag halvparten av de ansatte i Morrow er nå medeiere i egen arbeidsplass.
Vi ser flere journalister omtaler hva dette har kostet selskapet. Riktige tall er at ansatte har investert 8,8 millioner og selskapet har brukt om lag 9 millioner på å kompensere for skatteregningen. Sistnevnte beløp er da penger som tilfaller den norske stat.
Det avanserte utstyret på den første produksjonslinjen er nå under montering i Arendal, og vi skal skalere selskapet til masseproduksjon. Da har vi sagt at vi trenger tilrettelegging fra myndighetene. Årsaken er ganske enkel: Grønne prosjekter og selskaper verden over opplever et mer krevende kapitalmarked, noe som saerlig settes på spissen når valget står mellom subsidierte fabrikker i for eksempel USA under IRA-pakken og prosjekter som ikke er subsidiert, som vårt. Da krever andre investorer at myndighetene viser at de vil legge forholdene til rette. Det er akkurat det regjeringen og SV har gjort nå, ved å sette av penger til en ordning som skal gi lån (ikke subsidier) til nettopp selskaper som oss. Så snart detaljene er på plass, kan Morrow søke om lån fra denne ordningen.
Det er stor begeistring og interesse for vårt prosjekt i Arendal og Agder. Det setter vi stor pris på. Men, det skal også vaere greit å stille kritiske spørsmål og ha kommentarer til vår industribygging.
For å tilrettelegge for nettopp informasjonsflyt og spørsmål, har vi arrangert folkemøter fra start. Det var 170 arendalitter på venteliste da vi avholdt møte på byggeplassen sist november. I mars åpner vi igjen dørene til koreansk buffé og folkemøte. Arrangementet vil bli annonsert i denne avisen, og jeg håper å treffe flere av Agderpostens lesere da. Vi sees!