– Jo større og skumlere de er, jo artigere er det
Etter en lengre periode med mye kulde og snø, er det flere arter i naturen som sliter. For denne musvåken ble fugleentusiast Morten Erichsen redningen.
– Jo større, skumlere og djervere de er, jo artigere er dem, sier Erichsen euforisk.
For flere av Agderpostens lesere er Morten Erichsen fra Tvedestrand blitt kjent som en av regionens fremste hobbyornitologer.
Med høyst smittende engasjement kan han henrykt fortelle at «hotellet», et loft på låven hans, har fått innlosjert en ny gjest: En musvåk.
– Den ble funnet i Risør ute på havisen, forkommen og utmattet. Den lå ved et fiskehull hvor den tilsynelatende har spist noen rester etter folk som har vaert ute og isfisket. I nød spiser virkelig fanden fluer, for musvåken har jo fått navnet sitt med rette – nettopp fordi den lever hovedsakelig av mus, forteller Erichsen.
– Nå slår darwinismen inn for fullt
Hans teori er at langvarig kulde og mye snø har gjort rovfuglens musejakt betraktelig vanskeligere.
– Det er en del mus nå, men de går godt i skjul under snøen. Da må musvåken gå etter annet åte som til og med fiskerester. Dette er veldig ugunstig for den og da blir den fort utmattet.
Ifølge Erichsen er musvåken egentlig en trekkfugl, men på grunn av en rekke milde vintre har flere av dem overvintret i Norge fremfor sørligere breddegrader de siste årene.
– Da blir de overrumplet av forholdene som er nå.
– Hvor mye har den siste tids kulde hatt å si for visse fuglearter?
– Det er veldig mange som sliter. Nå slår darwinismen inn for fullt. De svakeste individene bukker rett og slett under. Av stamfugler er det nok så mange som åtte av ti som dør i løpet av de verste månedene. Januar og februar er lite gjestmilde.
– Er det fare for at bestanden blir betraktelig mindre?
– Nei, musvåken er relativt vanlig her. Fra mars-april begynner hovedtrekket å komme tilbake og på den tiden er det mye musvåk å se, men det er mange som forveksler dem med ørner. Selv om det er en trygg bestand av musvåk, finnes den ikke over hele landet. Sørlandet har nok den største bestanden.
Serverer delikatesse på «hotellet»
Når Agderposten slår på tråden er hobbyornitologen allerede i full mundur og på vei for å avlevere dagens middag.
– Nå skal den få sin absolutte delikatesse servert på hotellet sitt. Da blir det kyllingfilet og mus. Jeg har et gedigent lager med mus som jeg har fanget og som ligger i egen fryseboks nettopp til dette formålet. Jeg har flere hundre av dem liggende.
Tidligere i uken vekket en annen fugl oppsikt etter å ha fortumlet seg ut på bilveien ved Stoa.
– Jeg skulle gjerne tatt meg av den gråhegren også, men det var ikke mulig, forteller fugleentusiasten.
– Jeg blir aldri lei
– Har du hatt mange fugler innom den siste tiden?
– Ja, jeg har opp til to av gangen og må si nei til visse arter på grunn av kapasitet. Men stort sett går det gjerne i hauker, våker og ugler.
Hvor mange Tvedestrands-mannen har reddet i sin helhet i løpet av årene, er derimot vanskeligere å svare på.
– Jeg har forsøkt å telle, men det er fort gjort at jeg bommer med mange titalls fugler. Jeg er derimot ganske trygg på at det i hvert fall er snakk om 2–300.
Selv har hobbyornitologen stor tro på at hans nåvaerende gjest skal klare seg. Dette til tross for utmattelse og en liten øyeskade.
– Nå får den etterlengtet restitusjon og ser grei ut, selv om den er fullstendig utmattet. Får den fikset øyet sitt, så kan den nok slippes ganske fort ut igjen.
– Fortjener ingen takk
Mens mange irriterer seg over at de gode skiforholdene ser tapt ut i naermeste framtid, er det gode nyheter for musvåken.
– Vi misliker nok mildvaeret, men dette er et pusterom for mange arter i naturen. Nå tines plasser og naturen opp slik at de finner mat.
– Men, er det noen arter som ligger ditt hjerte naermest?
– Jeg blir aldri lei av ugler og rovfugler. Jo større, jo skumlere og jo djervere de er, jo artigere er dem.
– Den djerve villskapen de har, den er nydelig. Både kongeørn og hubro er tøffe arter å håndtere. Jeg fortjener ingen takk av dem, men får det ikke uansett, humrer Erichsen.