Minneord om Lone Engbråten: «Engelen» vår har reist
Mandag ble Lone Engbråten (28) og hennes samboer Tellef Tobias Christensen (39) funnet omkommet etter en padletur ved Tromøya. Lones arbeidsgiver Friluftsrådet Sør har sendt oss dette minneordet.
Engelen vår har reist
Mandag 29. januar begynte på verst tenkelig vis for oss i Friluftsrådet Sør. Lones mor sendte oss en SMS ved 9-tiden om morgenen og spurte om vi hadde hørt fra Lone. Mor og datter pleide å trene sammen kl. 8 hver mandag og Lone hadde ikke møtt opp og svarte ikke på telefonen. Etter denne meldingen gikk alt så fryktelig fort, samtidig som tiden stoppet helt opp på en måte. Det er med stor sorg vi i Friluftsrådet Sør nå ønsker å hedre Lones minne.
Lone – ei «jill» jente
Lone har vokst opp i trygge omgivelser på Eydehavn, i en fantastisk familie, som hun mang en gang benyttet anledningen til å snakke varmt om. Lone var utdannet allmennlaerer, med tilleggsutdanning i friluftsliv. Hun begynte hos oss 1. april 2022, men det føles som om vi har kjent henne hele livet …
Lone var ei stille og rolig jente, beskjeden og opptatt av andres ve og vel. Helt utilsiktet «fylte hun likevel hele rommet» med sitt skjønne vesen og fantastiske smil i enhver sammenheng. I Friluftsrådet Sør hadde hun mye ansvar og var involvert i mange prosjekter. Hun ga klart uttrykk for at det å jobbe hos oss var hennes drømmejobb og at her ville hun alltid jobbe. Lone hadde hovedansvaret for Friluftsskolene våre og Marka Friluft sammen med Arendal kommune.
Lone likte å ta ansvar, og leverte alltid til riktig tid, og vel så det. Hun elsket å jobbe med barn og ungdom, og hadde alltid et øye for de som trengte ekstra omsorg. Hun var alltid opptatt av deres sikkerhet for å unngå uønskede hendelser.
Fredag 19. januar satt vi sammen hele dagen og hadde vår årlige gjennomgang av internkontrollsystemet. Du og Autumn jobbet med risiko- og sårbarhetsanalyse for å vaere sikker på at vi gjorde alt vi kunne for å forebygge mulige uønskede hendelser i forbindelse med vårt arbeid med barn og ungdom. Rebecca kom kl. 12. Du og Autumn hadde avtalt at dere skulle bade i Tromøysund, utenfor kontoret. Du hogde deg gjennom 15 cm tykk is og dere 3 jenter badet i sjøen som holdt 0 grader.
Lørdag 20. januar reiste du, Autumn, Kristian og Collin samen med Studio 38 på Eydehavn til alpinbakkene i Vrådal. Du organiserte og dere fylte opp to busser med ungdommer fra Arendal og Grimstad, og hadde en fantastisk fin dag i bakkene. Dette syntes du var så «jilt», at du delte det med alle Agderpostens lesere.
Onsdag 24. januar besøkte du Marte i Froland, for å forberede aktivitetene dere skulle ha sammen. Samtidig ga du Autumn oversikt over alle arbeidsoppgaver og avtaler, fordi du etter planen skulle opereres for avrevet leddbånd og sidebånd rundt høyre kne. Du fikk en avskjedsklem med lykkønskninger om en vellykket operasjon dagen etter.
Torsdag 25. januar, på formiddagen ringer du til sjefen din og sier: Hallois vennen min, det er Lonemor, operasjonen er utsatt. «E kommå snaet» på kontoret.
Isbaderen – Udimaerka
Fredag 26. januar har vi en hyggelig lunsj sammen, som vanlig. Humoren sitter løst og vi prater om alt mellom himmel og jord. Kristian sier: Vi må feire at Lonis er tilbake, han stikker og kjøper napoleonskake fra Jørgensen. Vi koser oss og lite ante vi om at dette skulle bli vårt siste måltid sammen.
Vi må også innom den fantastiske åpningen av dagsturhytta i Arendalsmarka øst 29. november i fjor, der du hadde ansvar for veldig mye av arrangementet. Ikke nok med det, ditt navneforslag Udimaerka ble også navnet på hytta. Vi er sikre på at alle som avlegger hytta et besk vil sende deg varme tanker i lang tid framover. Kristian har laget karttavlene i Arendalsmarka for Arendal kommune. I den siste lunsjpausen med Lone var vi enige om å ta opp med Arendals kommune at Arendalsmarka bør hete AEndalsmaerka, i tråd med navnet på dagsturhytta. Dette skal vi følge opp Lonemor …
Varm og inkluderende
Som kollega var Lone faglig sterk, med helt unik personlighet. Hun var alltid blid, åpen, varm og imøtekommende. Hun lyste opp alles arbeidshverdag med sitt smittende smil. Vi setter stor pris på hvert øyeblikk vi var heldig å dele med henne. Lone var utrolig dedikert og hardtarbeidende. Lone hadde også ansvar for samarbeidet med voksenopplaeringene i Arendal, Grimstad og Risør, og representerte Friluftsrådet Sør på en fortreffelig måte.
Som et ledd i arbeidet med psykisk helse, barn og ungdom tok hun minibussertifikat i desember 2023, slik at vi kunne tilby målgruppene et utvidet friluftslivstilbud.
Lone var et fantastisk menneske som spredte glede med sitt sprudlende vesen hvor enn hun gikk. Hun var full av energi, høyt og lavt til enhver tid, og utnyttet livet til det fulle. Ved spesielle anledninger sørget hun for at det ble feiret enten man ville eller ikke, og hun visste å sette pris på hver og en av menneskene i livet hennes. Det føles uvirkelig å aldri igjen bli møtt av smilet hennes – hun er dypt savnet.
Lone hadde alltid et smil på lur, gode tanker om alt og alle og hodet fullt av prosjekter, nye turforslag og turopplevelser. Hun hadde stor omsorg for alle hun hadde rundt seg. Det var aldri et kjedelig øyeblikk sammen med Lone, uansett om vaeret var elendig, en vanlig dag på kontoret, på tur, jobb eller fritid.
Glad i livet
For Lone var ingen oppgave for stor eller for liten, hun elsket nye utfordringer og var glad i livet. Digga 80-tallsmusikk og dans. Hadde hovedrollen i en lokal film «Årets medarbeider», noe hun ofte ble omtalt som i Friluftsrådet Sør. Lone har tidligere bodd ett år i egen seilbåt.
Lone likte å trene, kunne faste i flere dager, men elsket sjokolade. For Lone var det viktig at alt måtte feires. Hun kjøpte inn bursdagshatter til alle, som vi måtte ha på når vi feiret hverandres bursdager. I slutten av oktober hintet hun om at nå må vi «snaet» begynne å pynte til jul.
Lone var ikke redd for å ta i et tak. Da en nedsnødd firmabil ikke ville starte på nyåret, reiste hun i egen bil og kjøpte nytt batteri, og monterte det i bilen slik at vi alle kunne bruke den dagen etter.
Vi spurte henne om noen av lavvoene og telta til friluftsskolene var modne for utskiftning. Lone svarte: «Nei da, e tae di memmae hjem så fikså e di på syklubben»
Mye mer enn en kollega
Du kom susende inn i friluftsrådet og det tok ikke lang tid før vi kom skikkelig godt overens. Vi gledet oss alltid til å komme på jobb og treffe deg. Vi, og spesielt Marthe tenker ofte på våre fine morgenstunder på kontoret. Du varmet gårsdagens kaffe i mikroen, jeg traktet ny som var altfor sterk. Så kunne vi snakke om alt, små hverdagslige ting og store vanskelige ting. Du lyttet og forsto. Selv om vi ikke hadde kjent hverandre lenge så kjentes det likevel som om jeg alltid har kjent deg. Du var så fantastisk dyktig i jobben din, så omtenksom og raus med alle rundt deg og hadde alltid smittende godt humør. Vi hadde så masse gøy, du druknet kontoret i julelys, «tvang» oss til å gå med glitrende bursdagshatter, vi lagde tullete filmsnutter og koste oss «gløgg» når vi fikk vaere på farten sammen.
Vi er så veldig takknemlig for at vi fikk vaere kolleger og venner. Det er helt uforståelig at du er borte. Kjaere Lone, «hadelitt»!
Psykologen
Lonis, Lonemor, vennen min.
Som din sjef vil jeg alltid huske deg slik du er beskrevet i minneordet. Mitt sterkeste minne er likevel våre dype samtaler, da du bare kom innom for å si takk for i dag (hadelitt) ble du ofte stående og vi havnet i de dypeste samtaler om livet, tro, håp og kjaerlighet. Vi «bånda» skikkelig som du pleide å si, og snakket mye om våre gode minner fra Risøy folkehøyskole hvor du var elev for få år siden og jeg var laerer før du var påtenkt. Dette resulterte i at du en dag spurte meg om fast avspasering på onsdager slik at du kunne få med deg de obligatoriske forelesningene på bachelorstudiet i psykologi ved Ansgar høyskole i Kristiansand. Du rakk dessverre ikke å fullføre mer enn første semester …
Kjaere Lone, du vil for alltid vaere i våre hjerter, vi vil aldri glemme deg …
Foto er valgt i samråd med Lones foreldre, tatt av Kristian 12. januar, og redigert av søster Dina. Agderposten har fått tillatelse til å publisere bildet av de pårørende.