Fadese igjen, denne gangen gjaldt det Flosta bo- og omsorgssenter
Nok en gang blir vi vitne til hvordan Arendals kommunale ledelse tar saker i egne hender, uten at folkevalgte er involvert, denne gangen gjaldt det matserveringen ved Flosta bo og omsorgssenter.
Denne saken fikk
jeg helt tilfeldig greie på mandag kveld, da vi i FrP satt opptatt med årsmøte, og jeg sier bare «tusen takk» for meldingen som tikket inn. Denne ble lest opp på møtet, og jeg tror de aller fleste fikk hakeslepp.
Det resulterte i
at vår gruppeog opposisjonsleder Anders Kylland umiddelbart på vegne av FrP, heiv seg rundt og sendte en henvendelse til kommunes øverste administrative ledelse, med spørsmål om dette og hvor dette var forankret, for deretter å be om at denne prosessen stanses inntil saken er politisk behandlet.
Dette resulterte i at kommunedirektøren
måtte snu og at den politiske ledelsen nok en gang måtte drive brannslukking.
Vi kan ikke
ha en ledelse som sier en ting den ene dagen, for så å snu den neste, med begrunnelse at vi har «snakket forbi hverandre»? Nå må vi begynne å formulere oss i et klart språk – kalle en spade for en spade – slik at alle skjønner hva formidleren mener, da slipper vi «å snakke forbi hverandre».
Hvordan skal våre
innbyggere og spesielt gruppen det gjelder – denne gangen eldre beboere på et omsorgssenter og deres pårørende – kunne forholde seg til slik kommunikasjon?
Når vi så
leser i avisen at «Det var ikke modent til å settes i gang», og «da vi skjønte vi traff feil snudde vi med en gang»?
Det burde vaere
allment kjent, at det å kunne ha fellesmåltider om en ønsker det, er svaert viktig for trivselen for alle mennesker, ikke bare for sårbare mennesker på et bo- og omsorgssenter, men spesielt for disse. Det minsker ensomhet, det øker matlysten og det øker trivselen. Vi snakker så fint om «Livsglede» og «Leve hele livet» – hadde ledelsen tatt med disse i vurderingene sine før de gikk ut med dette skrivet til de stakkars beboerne?
Jeg forventer at
den øverste kommunale ledelse heretter fremmer sine tanker først i det utvalget det hører hjemme – denne gangen i Helse- og omsorg utvalget – før de begynner å sette ting ut i livet.