Dette på Solhaug skurrer i mine ører

Det er med undring jeg leser i Agderposten at administrasjonen i Arendal kommune vil legge ned 24 plasser for langtidspleie på Solhaug. Det er en opplysning som skurrer i mine ører.

Jeg trodde at kommunestyret hadde sagt nei til det forrige utspillet som kom for kort tid siden. Og så kommer det altså en gang til.

Nylig kunne vi også lese i Agderposten

at ferdigbehandlede pasienter på SSA blir liggende for lenge på sykehuset fordi Arendal kommune ikke har kapasitet til å ta imot dem fra sykehuset.

Det fører blant annet til økt venteliste på sykehuset for de som skal opereres.

I tillegg har vi en økende eldrebølge med økt antall pasienter som har behov for pleie og omsorg på kommunalt nivå. Etter utspillet fra administrasjonen blir det de neste årene faerre plasser til dem. Disse pasientene trenger en tjeneste som ikke kan foregå i hjemmene lenger. Det krever institusjonsplass.

Mange pasienter som ikke klarer seg selv lenger, trenger hjelp fra pårørende: Ektefeller, barn, svigerbarn, barnebarn og lignede. Hjelperne trengs ofte 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året. Faren for at de blir utslitte er stor. Når de ikke kan mer: Hva da?

Da får vi lett to pasienter. Er dette en ønsket eller villet utvikling?

De pårørende har ingen lovbeskyttelse, ingen arbeidsmiljølov, ingen ferielov osv. De er overlatt til seg selv.

Vi har nå en administrasjon i Arendal kommune som jeg synes ikke forstår dette. Man bedrer ikke situasjonen ved å legge ned døgnplasser for de som trenger det. På meg virker det som om de administrative lederne i kommunen er ukjente med begrep som empati. Etter mitt syn virker det som de er med på å skape et mer kynisk, kaldt og følelsesløst samfunn. Forstå det den som kan.

Jeg håper vi nå at vi har politikerne som viser seg som rakryggede personer og avviser dette forslaget igjen og bygger flere nye sykehjemsplasser før en kan rehabilitere gamle. Vi trenger sunt bondevett – også i Arendal kommune.