– Vi må tørre å snakke høyt og sant om skadeomfanget av alkohol
Alkoholens betydning for folkehelsa av alkoholbruk er godt dokumentert. Likevel fortsetter vi som samfunn å lukke øynene, mener fylkeshelsedirektør Vegard Nilsen.
– Alkohol gir et stort, negativt bidrag på helsetilstanden vår, og det er sterkt underkommunisert.
Det sier Vegard Nilsen, som er direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune.
Nylig holdt han et foredrag under Alkoholkonferansen 2024 i Kristiansand. Budskapet var tydelig; dersom Norge skal klare å løse noen av de store samfunnsutfordringene, må vi begynne å snakke sant om hele bildet rundt alkohol.
– Alkoholens betydning for folkehelsa er en gedigen elefant i rommet. Så stor at vi nesten ikke ser den, sier han.
Ifølge Nilsen dominerer de positive effektene av alkohol ordskiftet, som kos, hygge og hvordan det løser opp i sosiale settinger. Han mener helsepersonell og politiet har et annet bilde. De både ser og jobber med skyggesidene.
Nilsen viser fram et bilde som illustrerer poenget.
Det inneholder ord som vold, brann, trakassering, voldtekt, mishandling, drukning og omsorgssvikt.
«Mye av det vi liker minst i samfunnet henger nøye sammen med alkoholbruk», er overskriften.
– Mange er skeptiske til bivirkninger av medisiner, men ikke av alkohol, forklarer Nilsen.
Det er blant annet velkjent at alkohol er en risikofaktor for kreft, selv ved et lavt forbruk.
– For hver dråpe øker du risikoen, og det er en av årsakene for kreft i landet vårt, forklarer Nilsen.
På sykehusene, er cirka hver fjerde seng belagt med en alkoholrelatert lidelse, fortsetter Nilsen.
Dersom vi hadde innført tiltak for å redusere bruken, ville det ha frigjort masse kapasitet.
– Det kan vaere et alternativ til å bygge stadig større sykehus.
For personer mellom 15-49 år er alkohol den viktigste årsaksfaktoren til sykdomsbyrden i Agder og ellers i Norge. Den utgjøres av to elementer; summen av tapte levekår og redusert livskvalitet.
– Analysene lyver ikke, for unge voksne er alkohol det som ødelegger mest for helsa når vi tar med hele regnestykket.
– Dette betyr at for å bedre folkehelsa, kan vi ikke finne noe viktigere temaområde enn alkohol, forklarer Nilsen.
Ifølge Nilsen er det ellers en vanlig misforståelse at det er storforbrukerne av alkohol som bidrar mest til sykdomsbyrden i Norge.
– Det er lettvint for alle som drikker moderat å tenke slik, men det er ikke riktig.
I Norge drikker nå ni av ti sysselsatte alkohol, og over 15 prosent har et risikofylt alkoholbruk. FHI anslår at 175.000–350.000 personer i Norge har skadelig bruk eller avhengighet av alkohol. Dette går ikke bare ut over personen som har problemer, men også de rundt. Man anslår at det i snitt er minst tre personer i naer familie som er pårørende til hver person som sliter med alkohol.
– Ofte er det slik at skadene knyttet til alkohol er større for personene som er rundt den som drikker, sier Nilsen.
Han pleier ofte å si det slik; mors lever tåler mer alkohol enn mors barn.