DET HENDTE
Embla Bjelland Miller hoppa i det, og kom til verda 25. januar med begge føtene først. Ho blir teke godt hand om av storebror Ask og mamma og pappa heime på Saltrød.
Tittei! Og hei på deg!
1497:
«Forfengelighetens bål» ble tent på Piazza della Signoria i Firenze. Tre år tidligere hadde dominikanerpateren og reformatoren Girolamo Savonarola grepet makten i bystaten. Som et middel til å omskape Firenze til en «dydens republikk», fikk han opprettet et hemmelig politi som passet på at borgerne overholdt sedene. Alle avvik fra den smale sti ble slått hardt ned på av Savonarola og hans tilhengere. Den nidkjaere dydskampanjen nådde sitt høydepunkt i tenningen av et gigantisk bål, der alle slags gjenstander som bar bud om umoral og lastefullhet skulle brennes. Alt fra malerier, skulpturer og musikkinstrumenter til bøker, speil, kosmetikk, spillkort og finere stoffer ble kastet på flammene. Det er blitt hevdet at maleren Botticelli, i et anfall av religiøs begeistring, bar flere av sine mesterverker til bålet. I 1498 hadde florentinerne sett seg lei på Savonarolas skrekkvelde, og dominikaneren ble brent på den samme plassen.
1971:
En folkeavstemning i Sveits avgjorde at kvinner skulle få stemmerett på nasjonalt nivå. 58 % av de stemmeberettigede, som da var utelukkende menn, stemte ja til reformen. Ved en tilsvarende folkeavstemning i 1959 hadde 67 % stemt nei. Motstanden hadde vaert steilest i den tysktalende kantonen Appenzell Innerrhoden nordøst i landet, der hele 95 % betakket seg for å slippe kvinnene til ved valgurnene. Utfallet av avstemningen i ’59 utløste en bølge av demonstrasjoner og kvinnestreiker over hele landet. Ved den nye avstemningen i 1971 vendte 71 % av velgerne i Appenzell Innerrhoden fremdeles tommelen ned for kvinnelig stemmerett. De måtte bittert konstatere at forslaget fikk flertall i 17 av landets 26 kantoner. Sveits var et av de siste landene i Europa som ga kvinner fulle borgerrettigheter.
1979:
Josef Mengele døde i Brasil, 67 år gammel. Mengele var i mange år en av verdens mest beryktede og ettersøkte krigsforbrytere. I sin tid som lege i konsentrasjonsleiren Auschwitz under 2. verdenskrig hadde han pådratt seg navnet «Dødsengelen» på grunn av sine ekstreme og bestialske eksperimenter på fanger. Han var også medansvarlig for utvelgelsen av ofre som skulle sendes i gasskamrene. Mengele levde i skjul i Bayern i de første årene etter krigen, inntil han flyktet til Argentina i 1949 med bistand fra et nettverk av tidligere SS-folk. Han bodde også en tid i Paraguay, før han slo seg ned i Brasil i 1960. Mengeles forsvinning og skjebne etter krigen var gjenstand for spekulasjoner gjennom flere tiår. Levningene hans ble gravd opp og identifisert i 1985, og identifikasjonen bekreftet ved hjelp av DNAanalyse i 1992. (©NTB)