DET HENDTE

1955:

Bokstaven Å inntok sin plass som den 29. og siste bokstaven i det danske alfabetet. Å hadde erstattet Aa i offisiell dansk allerede med rettskrivingsreformen av 1948, men det skulle gå sju år før man kunne enes om plasseringen av den nye bokstaven i alfabetet. For skulle Å vaere den 29. og siste (som i Norge), den 27. (som i Sverige), eller simpelthen stå helt først? Debatten om plasseringen kom på toppen av en bitter strid om selve reformen. Innføringen av Å satte sinnene i kok i konservative språkkretser, dessuten var forlag og aviser lite glade for utgiften til et nytt tegn i settemaskinene. Reformen møtte også hard motstand på steder med Aa i navnet, som Aalborg og Aarhus. Etter lang tautrekking vedtok man i 1984 at bruken av Å eller Aa i stedsnavn skulle bestemmes lokalt. Siden har alle berørte kommuner unntatt Tårnby vendt tilbake til den gamle skrivemåten.

1974:

Den britiske fabrikktråleren «Gaul» forsvant utenfor norskekysten. Den brå og sporløse forsvinningen ga støtet til en mengde spekulasjoner om hva som kunne ha hendt med skipet. Én teori gikk ut på at «Gaul» hadde vaert involvert i spionasjeaktivteter og var tatt i arrest av Sovjetunionen. En annen teori ville ha det til at tråleren var senket av en sovjetisk ubåt, en tredje at skipet hadde kollidert med en ubåt på hemmelig tokt. En fjerde hypotese forklarte forsvinningen med at skipet var blitt dratt under av en ubåt som hadde satt seg fast i trålen. I 1997 ble vraket funnet på 280 meters dyp drøyt 100 km nord for Nordkapp. En undersøkelseskommisjon kom til at skipet hadde forlist da mannskapet ble overrasket av uvaer. Alle de 36 om bord mistet livet.

1984:

De 14. olympiske vinterleker åpnet i Sarajevo i det davaerende Jugoslavia, som de første i et sosialistisk land. Bare fire år tidligere hadde de første sommerlekene bak jernteppet gått av stabelen i Moskva. Ikke uventet inntok DDR og Sovjetunionen de to øverste plassene på medaljestatistikken, slik de hadde gjort det uten opphold siden vinterlekene i Sapporo i 1972. Norge vant sine tre gullmedaljer i skiskyting (Eirik Kvalfoss), kombinert (Tom Sandberg) og skistafett for damer (Inger Helene Nybråten, Anne Jahren, Brit Pettersen og Berit Aunlie). Åtte år etter lekene brøt Bosnia-krigen ut. Under beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1996 ble mange av OL-anleggene skadd i krigshandlinger. Hoppbakkene i Igman-fjellet utenfor byen, der Jens Weissflog og Matti Nykänen svevde ned til hver sin gullmedalje i spesialhopprennene, står i dag til nedfalls. (©NTB)