– Glemmer alder når jeg gjør ting som dette
– Den så jeg ikke komme, sier Bjørn Sundquist om å bli bandmedlem som 75-åring.
Bjørn Sundquist er for lengst i bestefarsalderen – som er rollen han spiller i den nye, norske zombiefilmen «Håndtering av udøde». Samme uke som filmen hadde norsk premiere, sto også slippkonserten for debutplaten til bandet Best i motlys.
Der er Sundquist om bord sammen med Trond Granlund og americana på norsk-artist Johan Berggren. Fjerdemann er forfatteren Yngve Kveine, som har en dagjobb som BIdirektør og står for de sterke diktene det hele startet med.
Nå høster Best i motlys ros fra musikkanmelderne, blant annet for sin måte å smelte sammen musikk og poesi på.
Tekstene traff
Veteranskuespilleren har mer å gjøre enn noensinne, men ryddet likevel plass til å bli med i Best i motlys etter å ha lest diktene til Kveine.
– Det er fine tekster som traff meg som har vaert mye av en natteravn selv, og som har en natur som dels er preget av grubling. De minner om meg selv – der man går og venter på dagslyset og dagslyset venter på deg. Jeg liker motsetningene i diktene, for jeg er selv full av motsetninger, oppsummerer Sundquist sin reaksjon.
Yngve Kveine skrev tekstene til seg selv. De appellerte til legendene han tok kontakt med.
– Han skrev helt aerlig til seg selv, men så angår det oss andre også, sier Sundquist, mens Trond Granlund fra konsertscenen sa til Kveine:
– Du skrev noen fine viser til meg.
Tre generasjoner
– Jeg skriver for å forstå livet og for å oppleve ro. Klarer jeg en setning, et avsnitt eller et lite dikt er det en fin dag, forteller Kveine til NTB, og røper hva som ligger bak bandtittelen:
– At livet ikke er rett fram. Enkelte dager viskes detaljene ut, og i motlyset ser vi det best: Konturene av alt som har vaert, og alt som kan bli.
Melodiene er det den dobbelt Spellemann-nominerte Johan Berggren som komponerte. Så samlet det tilsynelatende umake laget – som spenner over tre generasjoner – seg i et studio i Trøgstad for å spille inn dobbeltalbumet «Dagslyset venter». I ryggen hadde de Berggrens faste band Trøgstad Musikkompani.
– Jeg glemmer alder når jeg gjør ting som dette. Det oppstår noe som visker ut all alder, det er bare ordene og musikken som betyr noe – sammen med det kollektive, gleden over å jobbe sammen med noen. Det er da det kan oppstå magi, sier Sundquist, som sammenligner det med å spille fotball.
(©NTB)