Skal Å Energi levere beredskap og leveringssikkerhet – eller utbytte?
Kommunene har etter hvert utviklet seg til å bli kapitalistiske eiere som årlig jager større og større utbytte.
Vi har nettopp vaert igjennom en hard periode med stort snøfall på Sørlandet, hvor vi nok en gang har opplevd store og alvorlige strømutkoblinger. Utkoblinger som har store konsekvenser for innbyggere, beredskap og for naeringsliv.
Igjen hører vi fra Glitre nett / Å Energi forklaringen om at dette er utfordrende for dem og at utfall må forventes når ekstremvaeret slår inn. Er dette greit, er det dette vi må forvente?
Og er det egentlig virkelig ekstremvaer vi opplever? Eller er det manglende forebyggende arbeid og manglende vedlikehold som er årsaken til de fleste av strømutfallene?
Vi som har levd noen år har fulgt energiselskapene på Sørlandet over tid.
Opprinnelsen til selskapene var å produsere og distribuere elektrisk kraft til innbyggere og naeringsliv, noe som var hovedfokus helt fram til vi kom litt ut på 2000-tallet.
Etter fusjonen på tidlig 2000-tall og omdannelsen til AS skjedde det imidlertid noe som vi nå etter hvert ser får dramatiske følger for våre lokalsamfunn.
Statkraft kom inn på eiersiden, og kommunene har etter hvert utviklet seg til å bli kapitalistiske eiere som årlig jager større og større utbytte.
Samfunnsoppdraget og samfunnsoppgaven som selskapene opprinnelig er tuftet på, og som nå i størst grad tilligger nettselskapet, er tilsidesatt og nedprioritert.
Hovedgrunnen er selvsagt at det kreves penger til vedlikehold, linjerydding og til nyinvesteringer/utvikling, noe som igjen går ut over utbyttet.
Dette ser vi nå at gir dramatiske konsekvenser og går sterkt ut over beredskap, livsviktige samfunnstjenester og gir store ulemper for folk flest.Agder Energi nett AS, som nå heter Glitre nett AS, har årlig mellom 100 og 200 millioner kroner i overskudd, som igjen deles ut til kommunene i utbytte.
Er dette noe kommunene bør fortsette med? Eller bør de heller bruke disse midlene til utvikling, beredskap og leveringssikkerhet?
Før ryddet man linjetraseer i forkant av ekstremvaersituasjonene slik at disse var klare når uvaeret kom. Arbeidet pågikk i finvaer og under trygge forhold.
Nå sendes mannskapene ut i ekstremvaeret, med den risiko det er for ulykker og skader. Hvor er HMS-tenkningen i denne sammenheng?
Overskuddsjaget har også, dessverre, gjort noe med bedriftskulturen i selskapet. For 2–3 år siden opplevde vi at selskapet delte ut bonus til sine ansatte siden selskapet gikk så godt. Grunnen til bonusutbetalingen var at de reelle eierne av selskapet, innbyggerne på Agder, betalte blodpris for strømmen. Dette er, for å si det mildt, ikke veldig musikalsk.
For et par uker siden kunne vi lese at ledelsen i Morrow batterifabrikk fikk innløsning av et tap de hadde hatt på aksjer i selskapet. Morrow selv og selskapets hovedeier, Å Energi, dekket tapet. Heller ikke dette er grei bruk av fellesskapets penger.
Ytterligere et grelt eksempel er at eierkommunen Åseral må gå til rettssak mot Skatteetaten/Å Energi for å få ut korrekt skattegrunnlag for utskriving av eiendomsskatt. Selskapet kan framstå som kreativ i bokføringen når det gjelder å sikre at grunnlaget for skatteberegningen til vertskommunene blir korrekt. Heller ikke dette er saerlig greit.
Er dette slik eierkommunene ønsker at selskapet fortsatt skal styres?
Eller bør man ta en evaluering og ny gjennomgang av selskapets styringssignal, gå bort fra det maksimale profittjaget og mer vektlegge beredskap, leveringssikkerhet og behovet for folk flest?
Vi vet hva vi vil velge.
Vi vil langt heller ha en linjerydder i sving med forebyggende tiltak i trygge omgivelser og godt vaer, og vi vil ha lys i lampene, dette langt foran at kommunene skal ha råd til ytterligere en byråkrat.