Hvordan tenker kommuneledelsen om kommunikasjon knyttet til omsorgstjenesten?
Det er med stor interesse jeg har fulgt Agderpostens fokus på helse- og omsorgstilbudet i Arendal kommune de siste måneder.
at media har et kritisk fokus på omsorgstjenesten som ytes til befolkningen. Det er likevel slik at kommunens ledelse har et saerlig ansvar for å bidra til at denne kommunikasjonen er profesjonell, saklig, oppklarende og ikke minst bidrar til trygghet i befolkningen.
Det er viktig
og underlig at den politiske posisjon på en så tydelig måte måtte fremme sitt syn på saken om Solhaug som i Agderposten 7. februar i år.
Det er oppsiktsvekkende
kan ikke lese dette på annen måte enn at det er en kommunikasjonssvikt eller spenning mellom politisk og administrativ ledelse. Den administrative ledelse har et kontinuerlig ansvar for å «lese» politikernes ønske om utvikling av tjenestene. Administrativ ledelse skal selvfølgelig påpeke realismen i politikernes stadige ønsker, men det er viktig at evt. korrigeringer skjer på «bakrommet» uten at dette brettes ut for fullt i media og på den måten bidrar til utrygghet i befolkningen. Administrativ ledelse i kommunen har etter min vurdering et forbedringspotensial når det gjelder mediekommunikasjon og kommunikasjon med politisk nivå.
Jeg som innbygger
varsom med å konkludere med at kommunen har for få heldøgns omsorgsplasser – slik mange hevder i Agderposten. Dersom folk er utrygge på om de får den tjenesten de trenger, vil de etterspørre
Jeg skal vaere
tjenester på et høyere nivå.
for flere år siden, satset vi på en sterk og omfattende hjemmetjeneste og korttidsplasser (styrt av hjemmetjenesten). Dette bidro til at befolkningen i all hovedsak opplevde å få den hjelpen de trengte når de trengte den. Dersom folk er trygge på å få relevante tjenester når de har behov for det, trenger man ikke å «kjempe» for en mer omfangsrik tjeneste.
I Tvedestrand, riktignok
at også hjemmetjenesten i Arendal kommune er under sterkt press uten tilstrekkelige ressurser. Ellen Øverland Aanonsen beskriver situasjonen godt i sitt leserinnlegg 14. desember 23. Et helt nødvendig satsingsområde i Arendal kommune bør derfor vaere å styrke de hjemmebaserte tjenestene. Denne tjenesten er fundamental for å skape trygghet i befolkningen. Utryggheten stiger selvfølgelig når media viser at det er tydelig uenighet mellom politisk nivå og administrativ ledelse, og at det samtidig ropes om mer ressurser fra fagnivå.
Min tolkning er
ikke gode til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Situasjonen har vedvart lenge og jeg ser ingen signaler som tilsier at dette skal opphøre. Det kan virke som om kommunen har en strategi som opprettholder situasjonen. Det er jo ingen tvil om at det kommunen betaler i «straff» til sykehuset per pasientdøgn har en lavere kostnad enn det kommunen selv må finansiere dersom man må legge til rette for flere omsorgsplasser eller styrket hjemmetjeneste. At sykehuset må finansiere pasientopphold for pasienter
Arendal kommune er
som skulle hatt et tilbud i kommunen, tar selvfølgelig kapasitet fra sykehusets planlagte aktivitet og påvirker derfor innbyggere i alle Agder sine kommuner. Arendal kommune burde ikke vaere bekjent av dette.
Kommunikasjonen mellom administrativ
ledelse i kommunen og medarbeidere synes mangelfull. Det kan virke som om mange medarbeidere får sin informasjon om endring gjennom media. Jeg håper at jeg tar feil. Naer, god og forutsigbar dialog mellom ledelsen og medarbeidere er helt avgjørende for at tilbudet til befolkningen oppleves trygt og godt. Medarbeidere i tjenesten er en grunnleggende god ressurs når de får tillit fra ledernivå.
at det til slutt er min trygghet for å få gode tjenester når jeg trenger det som teller. Godt kommunikasjonsklima mellom administrativ ledelse og politisk nivå, administrativ ledelse og medarbeidere samt brukererfaringer er avgjørende for god trygghet.
Det er slik
Arendal kommunes administrative ledelse:
Noen spørsmål til · Har kommunen en strategi for hvordan kommunikasjonen med befolkningen skal vaere for å bidra til trygghet og «hjelp når jeg trenger det»?
· Hvilke tanker har administrativ ledelse om å spille på lag med de folkevalgte?
knapt rukket å levere fra seg nøkkelkortet til toppkontoret i Kunnskapsdepartementet før etterfølgeren i statsrådsstolen, Oddmund Løkensgard Hoel, ble avslørt som juksemaker han også. Borch trakk seg som kjent da det ble oppdaget at hun hadde gjort seg skyldig i plagiat-juks på sin masteroppgave i rettsvitenskap.
Sandra Borch hadde
Firda og Nettavisen som avslørte at Hoel satt i ledelsen i en ungdomsorganisasjon som mottok 3,9 millioner kroner i statsstøtte de ikke var berettiget til. Seks personer tilknyttet Norsk Målungdom ble senere dømt til fengselsstraffer. Men for den nye ministeren for forskning og høyere utdanning ble saken henlagt fordi den var foreldet.
Det var lokalavisen
det politiske kommentariatet i hovedstadspressen ble omtalt som «verdens kjedeligste mann» – trygg, solid – og kjedelig – hadde altså en problematisk fortid.
Mannen, som av
ble han presenter med følgende overskrift: «Alt Støre kan ønske seg».
Av Dagbladets kommentator Og vel så I 20 år Så det å
det, vil jeg tro …
aldri å «lure» sjefen. Det pikante med «Hoel-gate» er at han hadde vaert åpen og aerlig om fortida – i alle fall overfor sjefen og staben ved Statsministerens kontor. Den samme åpenheten ble ikke offentligheten til del – verken fra Hoel eller Støres side. Først etter et par døgn- og massiv pågang fra media, innrømmet han overfor VG at han var med på å blåse opp medlemstallene i Norsk Målungdom for å få økt statsstøtte.
Oddmund Hoel forsøkte
er dette i beste fall dårlig politisk håndverk. I verste fall – og det er dessverre det mest sannsynlige – har statsministeren og hans stab ikke forstått sprengkraften i håndteringen av Hoel-saken.
Fra Støres side
har Støre, ifølge et intervju med Nettavisen, visst om Hoels medlemsjuks, og bagatelliserer saken langt på vei som en «ungdomssynd».
perfekte, alle kan ha ting i sin fortid, så lenge de er åpne om det,» sier Støre til Nettavisen.
«Ingen mennesker er
tilgivelse og rehabilitering både raust og ønskelig. Men dette handler ikke om epleslang eller en svart barnevakt. Vi snakker om en potensielt straffbar handling som kan utløse fengselsstraff. Så kan man med rette hevde at en av grunnpilarene i det norske rettssystemet er nettopp rehabilitering og forbud mot dobbeltstraff.
I utgangspunktet er
flott om arbeidsgivere generelt – og staten spesielt – ble flinkere til å ansette «mennesker med fortid». I så måte er det bra at statsministeren går foran med et godt eksempel. Men hvis poenget var å «gi ny sjanse», burde både statsministeren og statsråden vaert åpne om sistnevntes rolle.
Det ville vaert
de fire som ble dømt for tilsvarende forhold i AUF-saken, er det ingen av dem som har vendt tilbake til rikspolitikken.
Ser man på
få «en ny mulighet» betyr nødvendigvis ikke at man skal kunne få en hvilken som helst jobb eller tillitsverv. Det er mange yrker i Norge som krever politiattest, og en statsrådspost krever en helt spesiell tillit. Hvor vil de i så fall sette grensen? Ved straffbare handlinger? Eller bare grove straffbare handlinger? Eller bare handlinger som er relevant for det fagområdet man skal jobbe med i departementet?
en rehabilitert (ferdigsonet) spiondømt som forsvarsminister eller en familieminister som var dømt for nedlasting av barneporno?
Ville Støre hatt
på spissen nettopp for å illustrere hvor vanskelig det vil bli å trekke grensene.
Eksemplene er satt
dømt og har således ikke noe rulleblad, men manglende domfellelse i dette tilfellet skyldes
Hoel ble aldri
som nevnt at forholdet var foreldet. Selve gjerningen var den samme som hans organisasjonskamerater ble dømt for. Og det er slett ikke slik at «alle» gjorde det. AUF, Norsk Målungdom, SOS Rasisme og Oslo katolske bispedømme er de fire som er ble dømt. 72 ble gransket av Fjeld-kommisjonen. En politisk oppnevnt kommisjon som gikk gjennom alle påstander om juks
å mene at dersom man har vaert åpen om «feiltrinnet», er veien til tilgivelse kortere. Den muligheten hadde verken Anette Trettebergstuen eller Anniken Huitfeldt. Trettebergstuen fordi hun ikke visste at det hun gjorde var galt. Så kan man selvsagt spørre seg om hvor troverdig det er. Og Huitfeldt fordi hun ikke visste om mannens aksjehandel.
Støre later til Støre later også
til å vaere i den villfarelse at det er
mark. Bent Høie var helseminister da han fikk samme toppjobb for Rogaland, mens forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ble ansatt som fiskeridirektør uten fiskerifaglig bakgrunn, uten å ha søkt jobben innen fristen – og som hemmelig kandidat på «søkerlista».
har Erna slitt. Gråtkvalt kastet hun sin ektemann gjennom nesten tre tiår under bussen og mente at han hadde lurt henne med sitt omfattende aksjekjøp. Erna hevdet å ikke vite. Men at han ikke var siviløkonom slik både han selv og regjeringens hjemmesider hevdet, må hun ha visst.
Også på hjemmebane
og politiske kommentatorer har gitt Støre mye juling i løpet av hans tid som statsminister, slipper Erna stort sett billig unna. Han beskyldes for å vaere en svak leder. En tåkefyrste. En elitist. En arving og rikmannssønn som ikke forstår folket. En begavelse av en utenriksminister. Men en tafatt statsminister.
Mens både opinion
påfallende forskjell i hvordan de to blir oppfattet og behandlet. Der Jonas blir rundjult, slipper Erna unna med en dask på fingrene. Der Jonas blir latterliggjort som en wannabe, blir Erna hyllet for å vaere folkelig.
Det er en
erklaert uønsket i den samiske barnehagen i Oslo, ble Erna hyllet med krone og sang da hun kom på besøk. De første spadetakene til Fosenvindmøllene ble tatt med Høyre i regjering …
Mens Jonas ble
sjarmerende med strykebrett og pizzaesker i stabler på kjøkkenet hos Erna, blir en flaske Jägermeister i vinduskarmen hos Jonas latterliggjort som regissert. Støre blir kritisert når han legger ut bilder fra skitur i påskefjellet. Erna slipper unna med å spille Candy Crush i Stortingssalen.
Når det er
Jonas Gahr Støre Norges mest populaere politiker. Skipsredersønnen fra Oslo vest ble omtalt som «svigermors drøm» og «Norges Obama». Det var ingen som snakket om manglende handlekraft da. Nå ligger han godt an i «kampen» om tittelen Norges minst populaere statsminister gjennom tidene. Hva skjedde på veien?
Som utenriksminister var
vaere så enkelt som at en frankofil mangemillionaer vanskelig kan virke samlende på folket. Han oppfattes ikke som «en av oss», det er så. Men verken Gro eller Jens var «av folket» i tradisjonell Ap forstand. De var høyt utdannet og med legeprofessor og ambassadør-fedre. Vel så viktig er nok at Støre valgte feil partner. Senterpartiet og Vedum har ikke vaert noen god match for Ap.
Svaret kan neppe
500 dager til stortingsvalget. «Skilsmissen» bør annonseres i god tid før det. Hvis ikke kan det fort ende med bare én periode som regjeringssjef for Jonas Gahr Støre.
Det er drøye
Vel, dagens tema – myr – er brennaktuelt og viktig for statsforvalteren i Agder, Gina Lund.
verdi i seg selv og for samfunnet burde bry oss alle. Men nå er det altså statsforvalterembetet, som kan og skal passe på folks og naturens rettssikkerhet, jeg vil løfte. Om ikke til nye høyder, så i alle fall til et nivå hvor de har myndighet til å gjøre det de skal, nemlig sikre regionale og nasjonale verdier: Naturverdiene som tilhører oss alle. Som for eksempel strandsonen. De siste årene har Statsforvalteren dessverre blitt dyttet ned, av både sittende og forrige regjering. Det er til skade for oss alle!
Myra og dens
Det første du trenger å vite, er at vi ikke lenger skal grave i myra.Det er uklokt og uhørt å grave i myr i våre dager. Før gjorde man naermest samfunnet en tjeneste om man grov i myra. Da trodde folk myra var «vassjuk» og ubrukelig og bare kunne vaere til nytte for oss mennesker om den ble drenert, dyrka opp eller dekket til. Det var før vi visste bedre, men jammen fikk mange gjort mye. Hardtarbeidende bønder har grøfta og drenert. Veier, idrettshaller og kjøpesentre kunne raskt rulles ut på det flate landskapet.
fleste forstått at myr ikke er «vassjuk mark», men fantastisk natur som både er vakker og viktig. Myra lagrer enorme mengder karbon, demper flom, renser vann, er levested for et mylder av liv og gir flotte naturopplevelser både i sesongene for skiturer, orrhaneleik, tranedans og molteplukking.
Nå har de
Det andre jeg vil du skal ha med deg, er det NRKs nye «oppsynsmann» Bård Tufte Johansen har oppdaget. Han har reist land og strand rundt, sett nedbygging av natur, og konkludert med at slik kan vi ikke fortsette! Han har rett, vi kan ikke fortsette nedbyggingen av natur, og det er vi ikke alene om å påpeke. Det har blitt påpekt også av Det internasjonale Naturpanelet, verdens statsledere og ledende forskere på feltet, og her i Norge av både forrige og nåvaerende statsminister. Jonas Gahr Støre peker nå på arealnøytralitet som en viktig løsning.
at også Agderpostens lesere ved selvsyn har sett og bekymret seg over at naturen forsvinner bit for bit, selv om det er lett å bli endringsblind for det som skjer gradvis over tid. Men de siste ukene har vi sett mange medieoppslag om at norsk natur bygges ned bit for bit, over hele landet – en fotballbane i timen. Det er ofte gode formål og gode unnskyldninger som ligger til grunn for at natur måtte ofres, litt her og litt der. Noen ganger svaere områder i én jafs.
Jeg regner med
I Norge har vi foreløpig ikke gode nok systemer for å stanse forbruket av natur. Tvert om viser en utredning Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjorde for Sabima at kommunene har ytterligere utbyggingsplaner tilsvarende halvparten av alt som er bygget ned i Norge siden vikingtiden. Du kan sjekke din egen kommunes planlagte naturtap på naturkampen.no. Til sammen ligger vanvittige 164 km² av disse planene på myr.
en tredel av myrene i Norge ødelagt, i lavlandet naer halvparten. Men nå redder vi myra! Stadig nye grep tas for å beskytte den:
I dag er
• Det bevilges millioner til å bruke kunstig intelligens for å kartlegge verdifull myr.
• Det er forbudt å grøfte myr for å plante skog.
• Det er forbudt å dyrke opp mer myr til landbruksformål.
• Stadig flere ødelagte myrer restaureres, og bevilgningene til arbeidet øker.
• Et forbud mot å grave opp myr til hagejord er under utredning. Bevisste forbrukere vil ikke plante for biene med myr på pose og klimautslipp på samvittigheten.
• Og det viktigste grepet for myra, vedtatt av Stortinget og nå under arbeid på klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksens bord: Et forbud mot nedbygging av myr.
bli slutt på å bygge kjøpesentre, industri, veier, vindkraftverk, parkeringsplasser og hyttefelt på denne viktige naturtypen. Det var SV som høsten 2022 fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene med Arbei