Regissør: – Har vært et sjokk
Laurent Chetouane hadde en ambisiøs plan da han skulle regissere Romeo og Julie. Den gikk ikke slik han tenkte.
– Det er smertefullt og trist. Dette var i ferd med å bli et fantastisk stykke. Men når du skal sette opp slike teaterstykker, må du risikere noe. Og denne gangen risikerte vi mye, sier Laurent Chetouane, regissøren bak Romeo og Julie.
Faedrelandsvennen snakker med den franske regissøren samme dag som Kilden har besluttet at de ikke kan sette opp stykket han har regissert. Begrunnelsen er at det ikke holdt mål rent kunstnerisk.
– Alle jobbet sammen om dette og vi tok en risiko. Men det viste seg at det ikke holdt helt i mål, sier Chetouane.
– Fryktelig trist
Chetouane er fortsatt i Kristiansand, men vil ta intervjuet på telefon. Han ønsker heller ikke å bli tatt bilde av.
Den franske regissøren sier at det som har skjedd preger ham.
– Det som har skjedd er fryktelig trist. Du har jobbet med noe og du ser potensialet. Det er der, men du får det ikke ut. Det er fryktelig, sier Chetouane.
Han beskriver Romeo og Julie som et vakkert, men vanskelig teaterstykke. Chetouane kom rett og slett ikke i mål med teaterstykket slik han ønsket at det skulle vaere.
– Vi var kommet til et punkt der ting begynte å skje for skuespillerne, men de var ikke sikre nok til å vaere framfor et publikum. Det var ikke mulig å sette det opp nå, det ville ikke vaert ansvarlig overfor skuespillerne, sier Chetouane.
Tok risiko
Laurent Chetouane har jobbet som regissør i 25 år og satt opp stykker i både Tyskland, Frankrike og Norge. Han hadde høye ambisjoner for Romeo og Julie. Som eksempel nevner Chetouane at han beholdt mye av den originale teksten med lange monologer.
– Det var ikke noen Hollywood-versjon. Det var full tekst og svaert komplisert. Det er mye arbeid og krevende for skuespillerne, sier han.
Det er denne type valg regissøren beskriver som risikofylte. Det er ukjent farvann for hele besetning og dermed vanskeligere å forutsi når man er klar til å sette opp teaterstykket.
– Når du er vant til å spille på en bestemt måte, kan du lettere forutse hvordan ting utvikler seg, siden du vet det fra tidligere stykker. Men når du arbeider med en helt ny form, kan du ikke på samme måte forutse at du om to dager har kommet til det nivået du skal vaere på, sier Chetouane.
– Hadde det gått om du for eksempel hadde to uker mer til rådighet?
– Det kunne ha hjulpet med mer tid, men jeg kan ikke si at om jeg fikk to uker ekstra så hadde det fungert. Det vi prøvde på var nytt og du vet ikke når det er klart. Det er den risikoen du tar.
– Tok du for mye risiko?
– Teater er vanskelig å programmere. Det er ikke som en bedrift eller som maskin. Det er mennesker som skal bearbeide og forstå.
– Hvorfor ble dere ikke klar over dette før like før premieren?
– Med teater så jobber og jobber du og plutselig sitter det, men du vet ikke om det skjer en uke eller to dager før premieren.
Å skulle sette opp Romeo og Julie nå sammenligner Chetouane med å servere mat som ikke er ferdig. Å skulle sette et tidspunkt for når man er klar til å gå på scenen sammenligner han med å sette et eksakt tidspunkt for når maten du lager smaker akkurat slik den skal.
– Du kan ikke vite når ting fungerer. Det er alltid en risiko, spesielt når ting er nytt.
Likevel vil han forsikre om at det som skjedde i Kristiansand torsdag er svaert uvanlig.
– Jeg har aldri før opplevd det i mine 25 år som regissør, og jeg tror ikke noen av skuespillerne heller har opplevd det.
Han forteller at han en gang mellom onsdag kveld og torsdag morgen landet på at stykket ikke kunne settes opp nå. Torsdag morgen møtte han kunstnerisk ledelse ved Kilden.
– Det var en felles beslutning. Det var ingen som fortalte meg hva jeg skulle gjøre, sier han.
Å gi stykket mer tid var ikke mulig å få til. Laurent Chetouane skal videre til andre oppdrag og Kildens program er fastlagt i lang tid framover.
– Er det noen sjanse for at dere setter det opp senere?
– Først må vi bearbeide det som skjedde og så må vi snakke om hva vi gjør. Det har vaert et sjokk og folk er litt traumatisert. Nå må vi roe ned og så må vi snakke sammen igjen. Det er for tidlig å si noe.