Laererstudentene er minst fornøyd med studiet sitt
Studentene var som helhet litt mer fornøyde med studiene sine i 2023 enn året før. Laererstudentene er imidlertid langt mindre fornøyd enn snittet.
Det årlige Studiebarometeret fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) viser at hakket flere nå svarer positivt på påstanden «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på».
På en skala fra 1 (ikke enig) til 5( helt enig) er gjennomsnitts svaret 4 blant de 28.658 studentene som svarte i løpet av høsten 2023. I 2022-undersøkelsen var gjennomsnittet rekordlave 3,8.
En gruppe utmerket seg med svaert lav tilfredshet også sist – og den er ikke blitt bedre nå. Mens religions studentene haren gjennomsnitts score på 4,5, ligger grunnskole la e rer studentene helt nede på 3,4. Lektorene er nest nederst, på 3,5. Det er omtrent uendret fra året før.
– Samtidig er fortsatt klart flesteparten av studentene tilfredse med studieprogrammet sitt i disse utdanningene også, bemerker Nokut.
Det er andre- og femteårsstudenter som har svart på undersøkelsen.
Også laererne misfornøyd
Barnehage la e rer studentene ligger på 3,8, mens fag-og yrkesfag la e rer studentene på 4. Sosialantropologi er studiet der tilfredsheten har steget mest (nesten 0,6) og fysikk studiet der tilfredsheten har falt mest (rundt 0,15). Studentene på de fleste studier er i gjennomsnitt mer fornøyde enn året før.
Grunnskole la e rer studentene er også de som scorer la vestpå spørsmålene om undervisnings kvaliteten (3,3), mens studentmassen som helhet ikke har endret sitt syn i disse kategoriene fra året før og ender på 3,6. Studentene er også middels fornøyde med tilbakemeldingene og veiledningen de får fra de ansatte (3,3 i gjennomsnitt).
Økt tilfredshet med organisering
Når det gjelder det sosiale miljøet begynner pilen å peke i riktig retning etter koronapandemien: fra et gjennomsnitt på 3,5 i 2021 og opp til 3,7 nå. Dette er imidlertid fortsatt lavere enn det var i 2019. Studentene er saerlig fornøyde med det sosiale miljøet blant studentene, der naermere enn tredel sier de er svaert tilfreds.
Organiseringen av studiene er noe annet studentene er blitt mer fornøyd med. Her er gjennomsnittet nå oppe på 3,6, mot 3,4 i 2022. Det er også økninger når det gjelder tilfredsheten med vurderingssystemet, laeringsutbytte og tilknytning til arbeidslivet.
Studentene bruker fortsatt en uvanlig stor andel av tiden sin på betalt arbeid, med 9,3 timer i uka. Dette er stabilt fra året før, og hele 65 prosent arbeider ved siden av studiene.
For første gang siden 2014 har studentene også svart på hva som fikk dem til å velge et bestemt studieprogram og studiested. Over halvparten peker på at det er viktig at institusjonen har et godt faglig omdømme, at det er godt sosialt miljø, og at byen er et attraktivt sted å studere.
Få bruker KI ofte
To tredeler av studentene valgte også studieprogram på bakgrunn av forvente dekar rier e muligheter etterstudiet, og nesten alle anså faglig interesse som litt eller svaert viktig.
Også her utmerker imidlertid laererstudentene seg. Kun 70 prosent av grunnskole la e rer studentene og 76 prosent av lektorstudentene mener faglig interesse var viktig for valget deres.
Kun drøye tolv prosent av studentene svarer at de ofte bruker kunstig intelligens (KI) i studiene. Hele 39 prosent svarer at de ikke bruker det i det hele tatt. Det er minst bruk i humanistiske og estetiske fag, mest i kategorien «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag». (@NTB)