«Tretthet og slapphet» – diagnosen som øker mest
Over en halv million nordmenn har en diagnose som gjør at de har rett på AAP eller uføretrygd. Lege Gisle Roksund er ikke overrasket over at det er én diagnose som har økt mest det siste året.
«Tretthet og slapphet» er diagnosen som i løpet av fjoråret økte aller mest blant mottagerne av AAP, skriver VG.
– Det har vaert en økning i antall mottakere av arbeidsavklaringspengerbåde i Telemark og Agder det siste året. Det har også vaert en økning av personer med diagnosen slapphet og trøtthet i begge fylker det siste året, sier Anders Anundsen, direktør i NAV Vestfold og Telemark.
– Er det blitt en egen sykdomsdiagnose som NAV har godkjent, det nå? spør fastlege Gisle Roksund, som har vaert lege i over 45 år.
– Jeg er så sliten
Roksund bekrefter at de på Klosterhagen legesenteret daglig opplever at pasienter kommer innom og forteller at de er trøtte, slitne og slappe.
Han viser til et innlegg han skrev tilbake i 2012.
«Jeg er så sliten doktor, hva er det som feiler meg? Ja, mon tro. Som fastlege opplever jeg den reneste slitenhetsepidemi. Det var ikke på samme måte tidligere.»
– Det stemmer fortsatt med den kliniske hverdagen i 2024. Det har ikke blitt mindre av akkurat dette fenomenet. Jeg tenker at det er et utrykk for summen av alle belastninger som den enkelte utsettes for, sier Roksund.
– Alle blir somatisk undersøkt for å se om det er noe som mangler. Veldig ofte er svaret: Summen av livet.
Oppsummert så handler det om krav til det moderne mennesket.
– Det er fortid, det er erfaringer, vonde vanskelige ting, jobb, familie og økonomi. Det er mange krav i dag. Du skal vaere god på alt og tida og lommeboka strekker ikke til. Livet går i kroppen og det handler om hvordan den er skrudd sammen og utrustet for å møte samfunnets krav på alle måter, sier Roksund.
– Ekstra vanskelig er det å vaere fattig.
« Svaert ofte finner jeg ikke noe «galt» med verken kropp eller blodprøver. Og ikke tegn til alvorlig psykisk sykdom, heller. Hva da? Da må vi lete etter andre årsaker til at en er så sliten. Og det kan jo vaere så mangt» skrev Roksund i innlegget fra 2012.
Eksplosjon
Ifølge nasjonal pressemelding fra NAV økte andel AAP-mottakere med underdiagnosen «tretthet og slapphet» med 19 prosent sammenlignet med året før.
I januar 2024 var det 5080 mottakere av arbeidsavklaringspenger i Telemark. I Agder var tallet 11 013.
I desember 2023 var det 403 personer i diagnosegruppen «allment og uspesifikt». 289 av disse hadde diagnosen «tretthet og slapphet» i Telemark. I Agder var det i desember 834 personer i gruppen allment og uspesifikt og 577 var i undergruppen «tretthet og slapphet», opplyser NAV.
Gir ingen rett i seg selv
I løpet av januar passerte antall nordmenn som mottar AAP 150.000. Det er 10.000 flere enn for ett år siden, skriver VG.
Antall nordmenn som har uføretrygd er på rundt 370.000 personer i dag.
– Det skal vaere en medisinsk grunn til at folk blir uføre eller mottar AAP. Men det er ingen diagnose som gir rett til noe i seg selv. Man må undersøke funksjonsnedsettelse og arbeidsevne, og det er det NAV som skal vurdere, sier Roksund.
– Diagnoser fastsettes av behandlere, mens NAV vurderer arbeidsevne etter regelverket, opplyser NAV i en mail.
Du kan ha rett til AAP hvis alt dette gjelder deg:
• Arbeidsevnen din er nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Som hovedregel må arbeidsevnen din vaere nedsatt med minst 50 prosent.
• Arbeidsevnen din må vaere nedsatt til alle typer arbeid som du er kvalifisert for.
• Du har behov for behandling for å bedre arbeidsevnen din, eller hjelp fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid.
• Som hovedregel må du ha vaert medlem i folketrygden i minst 5 år og vaere mellom 18 og 67 år.
• For at vi skal vurdere om du har rett til AAP, må du søke om det.Underveis i søknadsprosessen vil du kunne få flere brev og henvendelser fra NAV, opplyser Anundsen.
Du får alltid:
En arbeidsevnevurdering, som gjøres sammen med din NAV-veileder
Et oppfølgingsvedtak fra NAV, som er en vurdering om hvilken hjelp du trenger for å komme i eller tilbake i jobb.
Et vedtak der vi innvilger eller avslår AAP.Hvis du har søkt om AAP, og vi mener du har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og de øvrige vilkårene er oppfylt, får du vedtak om at AAP er innvilget.
Det er mulig å klage på vedtaket.