Marius og Musk på ville veier
Marius A. Nilsen (Frp) har åpenbart mer greie på energipolitikk enn på utenrikspolitikk.
* mange dagene siden Frps stortingsrepresentant for valgkrets Aust-Agder fikk ros av Agderposten på lederplass. Vi håper ikke det var det som inspirerte ham til å foreslå Elon Musk som kandidat til Nobels fredspris.
Det er ikke
* kandidater til Nobels fredspris er ikke noe nytt. Heller ikke at kandidatene de nominerer er kontroversielle. I 2021 ville Frps Christian Tybring-Gjedde at Donald Trump skulle få prisen. I år har han foreslått NATOs generalsekretaer, Jens Stoltenberg. Det samme har Abid Raja.
At stortingsrepresentanter foreslår
* begrunner sitt forslag, som først ble kjent på Daily Mail sin nettavis, med Musks innsats for ytringsfriheten – og da spesielt Starlink, som han sier gjorde det mulig for Ukraina å kommunisere etter den russiske invasjonen av landet.
Marius A. Nilsen
* at Tesla-gründer Musk, etter eget utsagn, har brukt over 100 millioner dollar på å utstyre Ukraina med Starlink-satellitter etter at landets egne kommunikasjonskanaler var ødelagt av russiske angrep – og at Starlink har vaert svaert viktig for Ukrainas mulighet til å forsvare seg. Nå er det mange som
Det er riktig
mener å kunne bevise at også Russland, ved kjøp via Dubai, bruker den samme teknologien.
* mye som tyder på at Musks støtte til Ukraina for lengst har forvitret. Tidligere denne måneden skal han ifølge The Washington Post ha uttalt at det var «no way in hell» at Ukraina ville vinne krigen. Musk markerte seg som ivrig talsmann mot USAs støttepakke til Ukraina. Musk markerer seg ikke lenger som noen Ukraina-venn.
Dessuten er det
* seg selv som en «kommunikasjonsfundamentalist» – og det er langs den samme linjen Marius A. Nilsen begrunner Nobel-forslaget. Oversatt fra artikkelen i Daily Mail roser Nilsen Musk for å vaere en «ukuelig forkjemper for ytringsfrihet, hans forsvar for dialog og hvordan han har gjort frie ytringer mulig i en stadig mer polarisert verden». Overfor NRK gjentar Nilsen at det er kampen for ytringsfriheten som har vaert avgjørende for hans Musk-nominasjon.
Elon Musk beskriver
* grunn til å minne Nilsen på at det er stor forskjell på ytringsmulighet og ytringsfrihet. Det er mulig at Nilsen mener at Musks grep etter at han overtok kommunikasjonskanalen X (tidligere Twitter) har vaert vellykket. Det er det i så fall svaert mange som er uenige med ham i. Snarere tvert imot mener kritikerne at Musk har innskrenket ytringsrommet. Ikke bare ved utestengelse av en rekke journalister –
Det kan vaere
og i perioder også kona til den avdøde opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj – men også ved å tillate hatefulle ytringer. Noe som de fleste vil argumentere for at gjør ytringsrommet – og mulighetene snevrere.
* er Aftenpostens kommentator Joacim Lund. I en kommentar i november skrev han blant annet: «Musks ryggmargsrefleks ser ut til å vaere å sende sitt kobbel av advokater på dem som problematiserer måten X drives på. Samtidig kaller han kritikken et angrep på ytringsfriheten, og understreker at ytringsfrihet nødvendigvis innebaerer at en av og til vil komme over meninger en ikke liker. Og det har han jo rett i. Men det ser ikke bra ut når han selv forsøker å true sine kritikere til taushet. Siden Elon Musk tok over Twitter, har millioner av brukere forsvunnet. Og nå forsvinner en rekke annonsører også, noen kanskje for godt. Men han er nokså insisterende i sine feilvurderinger.»
En av dem
* det også av Marius A. Nilsen å foreslå Musk til Nobels fredspris. La oss håpe at den norske parlamentarikeren ikke er like insisterende som «sin helt».