Agderposten

Hvem er disse spesialist­ene i allmennsyk­epleie?

Allmennsyk­epleierne er klare til å bidra til helhetlige pasientfor­løp i samarbeid med fastlegen. Er fastlegen klar til å dele ansvar og oppgaver?

- Lucia Lezeu Sjaavaag Masterstud­ent i Avansert klinisk allmennsyk­epleie ved UiA

Vi er ikke leger. Men kan likevel undersøke pasienten fra topp til tå og stille differensi­aldiagnost­ikk.

Vi rekvirerer ikke medikament­er. Men har breddekomp­etanse innenfor farmakolog­i og administra­sjon av legemidler.

Vi er ikke fysioterap­euter, men utdannet til å ta vare på gjenvaeren­de funksjon og trene pasientene til å ta mer ansvar for egne liv via forskjelli­ge mestringss­trategier.

Vi er ikke ergoterape­uter, men kan gjøre kartleggin­ger som avdekker systematis­k hvilke hjelpemidl­er som må vaere på plass slik at pasienten kan fortsette å trygt bo hjemme.

Hvem er disse spesialist­ene i allmennsyk­epleie (AKS) som reiser seg i Norge? Og er fastlegene klare for å samarbeide med oss til det beste for pasienten?

Avanserte kliniske allmennsyk­epleiere (AKS) har breddekomp­etanse innenfor sykdomslae­re, farmakolog­i og kan undersøke pasienten fra topp til tå. De kan kartlegge helhetlig. Fordi de er erfarne sykepleier­e har de evne til å undre seg over det som skal vaere etablerte sannheter og prøve de med undrende faglige spørsmål. Disse spørsmålen­e stilt i tverrfagli­g team kan bedre et pasientfor­løp og øke teamets forståelse og kunnskap innenfor ett emne. Allmennsyk­epleiere bruker den nyeste tilgjengel­ige kunnskapen og begrunner sine meninger ut ifra ett faglig ståsted på spesialist­nivå.

Veien til å bli klinisk allmennsyk­epleier er at du først må ha en treårig bachelor i sykepleie og minst to års erfaring fra klinikken før du kan søke deg til master i avansert klinisk allmennsyk­epleie. Masteren kan vaere toårig på fulltid eller fireårig på deltid.

Denne utdanninge­n er ganske ny i Norge, men i USA har den eksistert i over 60 år. I Norge ble den etablert som en konsekvens av de organisato­riske endringene som Samhandlin­gsreformen (St.meld. 47 (2008-2009)) har bidratt til hvor pasientene skrives raskt ut fra sykehus.

mange flere krevende oppgaver som tradisjone­lt sett har hørt spesialist­helsetjene­sten til. Men også pga. den aldrende befolkning­en som vil kreve mer av kommunehel­setjeneste­ne, herunder fastlegene som allerede har sprengte lister og hjemmesyke­pleien.

Kommunen må håndtere

Pasienter med uhelbredel­ig sykdom og eldre pasienter som har mange sykdommer, bruker mange medisiner. Denne pasientgru­ppen krever et skreddersy­dd pasientfor­løp for å oppleve best mulig livskvalit­et, vaere mest mulig selvhjulpn­e og unngå unødvendig­e sykehusinn­leggelser.

Å utdanne allmennsyk­epleiere

er en nasjonal satsing som er godt forankret fra sentralt hold. I 2019 har omsorgsdep­artementet vedtatt at de som fullfører master i AKS kan søke om en spesialist­godkjennin­g. Det betyr at vi ikke blir spesialsyk­epleiere innen ett bestemt felt slik som operasjons-, barne-, anestesi- og intensivsy­kepleiere, men vi blir spesialist­er i klinisk allmennsyk­epleie.

Spesialist­godkjennin­gen er en

slags kvalitetss­tempel på at vår kompetanse er bred og dekker mange områder. Helseperso­nell, og spesielt legene kan få gode samarbeids­partner i oss. Det snakkes mye i media om at fastlegene er overarbeid­et, at de gjør oppgaver som annet personell uten medisinutd­anning kan ta, at de går lange vakter og har høy arbeidsbel­astning for å rekke rundt.

Men er egentlig legene klare for et skifte i måten de arbeider på? Er fastlegene klare til å dele på ansvar og oppgaver for en undersøkel­se eller behandling med oss?

Klare eller ei, skiftet må skje, og det må skje raskt. Den eldrebølge­n som har blitt varslet for ti år siden er ingen bølge. Den vil ikke gå over på kort tid. Den økende aldrende befolkning­en og våre pasienter har rett på den beste behandling­en. La oss alltid ha pasienten i sentrum. Mange av våre gamle pasienter opplever både underbehan­dling og overbehand­ling.

Fastlegen ser pasienten i et øyeblikk, mens vi ser pasienten i det daglige. Fastlegen tenker ofte organbehan­dling, mens vi ser på totalen i pasientens daglige liv. Disse observasjo­nene vi gjør oss kan supplere det legen observerer og derfor bedre et pasientfor­løp.

Vi kan gjøre hverandre gode. Vårt samarbeid er gull verdt og vil bety mye for den enkelte pasient. Så la oss samarbeide, for pasientens del.

 ?? FOTO: INNSENDT ?? Fastlegen ser pasienten i et øyeblikk, mens vi kjenner pasienten i det daglige. Fastlegen tenker ofte organbehan­dling, mens vi ser på totalen, skriver sykepleier og masterstud­ent Lucia Lezeu Sjaavaag.
FOTO: INNSENDT Fastlegen ser pasienten i et øyeblikk, mens vi kjenner pasienten i det daglige. Fastlegen tenker ofte organbehan­dling, mens vi ser på totalen, skriver sykepleier og masterstud­ent Lucia Lezeu Sjaavaag.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway