Grunnskolen i krise

Mandag 19.02 hadde Agderposten et oppslag om at kravstore foreldre presser laererne ut av skolen.

Det er på høy tid vi får en offentlig diskusjon om hvordan grunnskolen fungerer, og hvilke rammebetingelser den har. Derfor er det flott at det er oppvekstsjefen i Grimstad kommune som slår alarm slik at både laerere og rektorer kan føle seg trygge. Mitt inntrykk er at de ikke har vaert eller er det.

Selv har jeg gjennom flere innlegg i Agderposten med overskrifter som «Laerernes arbeidsvilkår» og «Skolene på vei utfor stupet» prøvd å dra i gang en diskusjon om hvordan skolene fungerer. Jeg ble møtt med en dørgende taushet fra både laerere og rektorer, og nå skjønner jeg hvorfor. Alle er livredde for klager fra kravstore foreldre og gransking av Statsforvalteren.

Det er imidlertid to forhold som gjør det helt nødvendig å ta diskusjonen om skolenes funksjon og rammebetingelser så raskt som mulig.

1. Unge laerere slutter i skolen. Ifølge KS slutter 33 prosent av nyutdannede laerere i Norge innen fem år etter at de begynte i jobben.

2. Rekrutteringen til laererutdanningen synker. Ved samordnet opptak til laererstudiet i 2023 sank antallet studenter med laererstudiet som 1. valg med 21 % i forhold til fjoråret. For grunnskolestudiet – trinn 1–7 var tilbakegangen i antall søknader på hele 35 %. 2023 var det fjerde året på rad med reduksjon i søkertallet. Dette gir selvsagt grunn til bekymring–ikke minst fordi SSB i en rapport fra 2022 har beregnet at det i 2025 vil vaere en underdekning på i underkant av 38 000 laerere i den norske skolen.

Uten et godt renomme–ingen rekruttering, og uten laerere– ingen skole.

Tidligere undersøkelser har vist at det er tre hovedgrunner til at unge laerere slutter. De får ingen veiledning i jobben, de får ingen støtte fra rektor når det dukker opp vanskelige saker, og foreldrene blir stadig mer kravstore.

Det som virkelig satte fart i klagingen fra foreldrene, var endringen i §9a–5 i 2017. For det første ble det åpnet for at foreldrene kunne klage direkte til Statsforvalteren uten å måtte gå via rektor.

For det andre gjelder ikke det såkalte kontradiksjonsprinsippet i saker hvor eleven påstår seg krenket av en laerer eller en leder. De får ikke anledning til å beskrive sin versjon av hva som er skjedd fordi de betraktes som part i saken. Det er kun elevens subjektive følelse av å ha blitt krenket som skal tillegges vekt. Dette betyr at laerere og ledere i slike saker er uten rettssikkerhet.

I et nettverk av varslere som jeg har fått tilgang til, er nesten halvparten av varslene på rektorer som har satt i gang sanksjoner mot laerere uten å la dem fremstille sin side av saken. Når Arbeidstilsynet eller domstolene blir koblet inn, blir som oftest laererne frikjent for den påståtte krenkelsen, men det er ofte en stor påkjenning forbundet med stor usikkerhet for den enkelte laerer å føre slike saker.

Siden lovendringen i 2017 har antallet klager til Statsforvalteren økt hvert år. I 2020 var antallet 1189 saker og i 2023 2450 saker. Agder hadde 85 saker i 2020 og 126 i 2023.

Det er alltid flere klager i vårsemesteret enn i høstsemesteret. For eksempel vart det høsten 2023 1026 klager og våren samme år 1425 klager. En viktig grunn til dette er at det settes standpunkt- og eksamenskarakterers i vårsemesteret. Sanna Sarromaa, vår kjente riksrefser som nettopp sluttet som lektor i ungdomsskolen, forklarte mekanismen slik: Først klager elevene på karakteren. Når de ikke får medhold, anklager foreldrene skolen/laereren for å ha krenket barnet deres til Statsforvalteren.

Hensikten med endringen av §9a i opplaeringsloven var å skape et mobbefritt og trygt skolemiljø for elevene. Men den har fått store utilsiktede virkninger. Sanna Sarromaa formulerer det slik: «Før styrte skolene i samarbeid med foreldrene det som skjedde i klasserommene. Nå er det elevene med foreldrene i ryggen som styrer det som skjer i klasserommene».

I skolene er alle elever i en årgang til stede, både elever under politietterforskning, elever med tilsyn fra barnevernet og elever med forskjellige diagnoser. Det kommer lett til mobbing og vold. Skolen har både undersøkelsesplikt og plikt til å sette inn tiltak. Dette kan bli svaert ressurskrevende. I Utdanningsnytt er det gjengitt flere tilfeller hvor skolen har løst en mobbesak og gitt mobberen noen pålegg han ikke liker. Da beskylder mobberens foreldre skolen for å krenke ham og klager til Statsforvalteren.

Det er politisk enighet om å endre §9a i opplaeringsloven. Saken er nå ute på høring. Så får vi se om byråkrater og pedagoger i Utdanningsdirektoratet tør å gå så langt at laerere og rektorer merker en forskjell.