Jeg ble sjokkert over de kravstore foreldrene i Grimstad
Mandag 19. februar 2024 leste jeg det forferdelige oppslaget om « … kravstore foreldre …». Jeg ble sjokkert.
Jeg tillater meg å omformulere et kjent sitat av Pink Floyd: »Hey parent, leave them kids alone!»
Barn er på vei ut/inn i verden fra og med første skoledag. Den veien skal de faktisk gå alene.
Nei, forresten, noen velger jo HJEMMESKOLE for sine barn. Dem om det. De fleste velger den offentlige skolen.
Selv gikk jeg på den, og opplevde den som verdens beste skole, fordi min mor og far slapp taket i meg de timene jeg var på skolen. Ingen diskuterte dagen min der, da jeg kom hjem. De la til rette for leksetiden, svarte etter beste evne på mine spørsmål, og overlot resten til meg og «frøken».
Dette var i perioden 1949 til 1956. Folkeskolen, kalte man den. Og det ble folk av meg, og de aller fleste andre.
De det faktisk IKKE gikk så godt med, var de, hvis mor, ja det var mødrene, som, slik jeg forsto etter hvert, oppsøkte «frøken», fordi de var misfornøyde med karakterer og kommentarer.
De elevene ble aldri stående på egne ben, men måtte tydeligvis forholde seg til utsagn og holdninger fra, i denne sammenhengen, utenforstående, som valgte å sette sine barn i et enormt dilemma.
Hva vil de «inngripende» foreldre gjøre videre? Ta for seg professorene på universitet, hvis barnet når så langt? Ta for seg avkommets sjef, hvis barnet kommer så langt? Vel, mange kan sikkert gå inn i mors eller fars firma, der er det trygt, og sikkert veldig utviklende å vaere.
Som man forstår, går jeg i mitt 82. år. Selvtilliten er det ikke noe å si på, nå, den ble som sagt bygget opp i hjem og skole. De kalte det TILLIT, den gang. Man måtte ha tillit til hverandre.
Selv er jeg førskolelaerer, det het det, da jeg var nyutdannet som 50-åring.
Hadde en fantastisk tid i en av de lokale barnehagene i naermiljøet. Bygget på TILLIT fra barn, foreldre og resten av personalet. Hvorfor har det gått så forferdelig galt?
Står og faller det hele med at begrepet «skomaker, bli ved din lest» har falt ut av den kollektive bevisstheten?
Hvorfor er ikke mor og far mor
og far? Hvorfor kan ikke laerer vaere laerer?
I spill er det helt utenkelig å se hverandre i kortene. JUKS kaller vi det.
Å følge med på barnets utvikling er selvsagt foreldrenes overordnede plikt.
Det er også deres overordnede plikt å gi slipp. Den dagen kommer, da de følger barnet inn i barnehagen eller inn i skolen. De slipper ikke taket. Men gir slipp.
Det må også foreldre i Grimstad kommune gjøre. Politi og Statsforvalteren må kanskje hjelpe dem.