«Her var en vidunderlig sammenheng»
frembringer «bullshit» som alle kan vaere enig om, uttalte samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen til NRK i 2015. Kanskje var det unntaket som bekreftet regelen da Arendal kommunes nye slagord og visjon «Sammen om ansvaret» ble lansert. En rekke eksterne kr
Det ble i hvert fall ikke møtt med unison enighet. Bystyret sendte det tvert om i retur og ba administrasjonen komme opp med noe bedre. De ville ha noe som pekte i retning av hva man skal oppnå sammen.
Det var tidlig på 2000-tallet at kommunene i Norge begynte å snuse på begrepene omdømmebygging og merkevarebygging. De lot seg inspirere av det private naeringslivet i jakten på nye løsninger, og jaggu skulle det skinne av Kommune-Norges selv promotering; det ene identitets markerende slagordet etter det andrerullet ut.
Fellesnevneren for dem alle var at de kretser rundt egen kommunes fortreffelighet, samtidig som de fanget noe av tidsånden de ble produsert i. Målet var å tiltrekke seg turister, tilflyttere og n a e ring s etableringer. Froland gikk som kjent for den smått legendariske regnefeilen «2+2=5, minst!», men måtte droppe det etter oppslag om svake resultater blant kommunens skoleelever på nasjonale prøver i matematikk.
Her i landet trekkes ofte Drammen fram som en av kommunene som tok merkevarebygging på alvor, som en måte drive byutvikling og tiltrekke seg attraktive innbyggere på. I 2003 var iveren så stor i og for byen at de rett og slett ikke klarte å stoppe når kommunens visjoner var oppe til debatt. De landet kort og konsist på: «Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap».
Det fikk blekket til å sprute for forfatter Kjersti Bjørkemo, og Drammens kommunevisjon/slagord fikk sporen straks plass i diktsamlingen «Hadde du bodd her, hadde du vaert hjemme nå». Bjørkemo skriver poesi med utgangspunkt i eksisterende eller utgåtte kommunevisjoner- og slagord, og gir slik det offentlige språket et nytt liv.
I omtalen av boka står det at slagordene viser fram den ufrivillige melankolien, og ikke minst komikken i disse forsøkene på å beskrive hvem vi er som samfunn. I et intervju med Fagbladet trekker hun fram Vegårshei og deres slagord «Vegårshei – en kystnaer innlandskommune». Klart det var fristende for en poet, sier Bjørkemo.
Men i Arendal strever vi altså for tiden med å akseptere de mulige konsekvensene av å skulle vaere «Sammen om ansvaret» i arbeidet med kommunens nye visjon. I Store norske leksikon omtales en visjon som: «en tenkt fremtidig idealtilstand eller sterkt forbedret tilstand, eller fremtidsmål. I denne mening brukes visjon ofte i arbeidslivet som en kortfattet formulering som uttrykker hva en virksomhet skal vaere og for hvem.»
I Arendal var Høyres tidligere ordførerkandidat Geir Fredrik Sissener ifølge Agderposten så lite fornøyd at han kom med forslaget om å «droppe hele ansvaret». Varaordfører Inger Brokka de Ruiter var skeptisk. – En kommune er ikke et mål, men et middel for at innbyggere skal ha gode liv, var hennes kommentar i samme avis. De nye verdiene «Menneske først», «Ambisiøs» og «Langsiktig» slapp derimot gjennom nåløyet – hos både den ene og den andre ifølge avisa.
Det ble samtaler på kammerset og utenfor kammerset, og ut av rådhusets bakerovn trillet en nyknadd variant ut i det nye året: «Livskvalitet og baerekraftig vekst – Sammen om ansvaret». Det fikk Høyremann Sissener til å smile bredt. – Jeg har sansen for at «baerekraftig vekst» er med, uttalte han til Agderposten. Uten vekst, ingen utvikling. Livskvalitet favner alle innbyggerne våre. At «Sammen om ansvaret» fremdeles hang på kan vel betegnes som smør på flesk, var hans kommentar til Agderposten. For varaordfører de Reuter endret ikke den ekstra linja på noe.
En nyklekket 18-åring jeg akkurat snakket med, var dritlei ordet baerekraft. Samme ord fikk hard medfart fra merkevarebyggmester Sverre Ferd. -Et upresist moteord, var hans reaksjon. Tilsvarende medfart fikk både livskvaliteten og veksten. Er ikke livskvalitet en selvfølge og stagnasjon eller reduksjon er det vel ingen som ønsker, skriver Ferd i sitt innlegg i Agderposten. Kvikkere i nebbet var han til kraften og energien som ordet «sammen» gir. Verre var det med ordet «ansvaret» som han hevdet smaker pekefinger. Når det er sagt adresserer Ferd det «store ansvaret» til kommunens politikere som vi stemmer på hvert fjerde år. Og sånn går nå dagene.
Selv førsteamanuensis ved Universitetet i SørøstNorge David Erland Isaksen syntes «Sammen om ansvaret» var for strengt. I et intervju med Agderposten uttalte han at visjonen «Sammen om ansvaret» viser til en kultur som legger vekt på plikt og arbeid. Det hele fremstår naermest som en byrde, litt som det å passe på bestefar i en familie.
Det var det lokale byrået Innoventi ble «satt på saken» av Arendal kommune, og byråets leder Sidsel Pettersen hadde behov for å komme med noen oppklarende ord i lokalavisen. – Når kommunen bruker tid på å lage et nytt slagord, er det ikke slagordet som er poenget. Poenget er at organisasjonen skal sette av tid til å reflektere om seg selv. Grunnlaget vi fikk overlevert bar preg av god prosessledelse utført av kommunens ansatte, uttalte hun.
Pettersen e rinne på noe av det samme som stats sekret a er i Kommunal og modernisering s departementet Jardar Jensen uttalte i et intervju i 2015; -Prosessen for å få et nytt slagord i en kommune er vel så viktig som selve slagordet. Det viktigste er at man involverer innbyggerne og får dem til å tenke over hva som er saerpreget til kommunen og spør hvilke visjoner og mål man skal strekke seg etter.
I Arendal så man til «folket» da man i 2020 skulle revidere kommuneplanens samfunnsdel, og inviterte til både digitale og fysiske folkemøter for å få innspill, ideer og tanker om fremtidens Arendal. Og går man tilbake i 2011 kan man lese at politikerne i kommuneplanens samfunnsdel vedtok en visjon om «aktive og engasjerte innbyggere som legger en innsats i å vaere med å utforme sin kommune, og som inviteres til slik deltakelse gjennom stor åpenhet fra kommunens ledelse og administrasjon.
I 2012 ble Med Hjerte for Arendal etablert, som en plattform for samarbeid med frivilligheten. Målet var å skape en kommune der frivillige lag og foreninger, offentlige organisasjoner og private virksomheter arbeidet sammen på en langt mer likeverdig måte enn tidligere. Nå ser andre kommuner til Arendal for å laere.
I disse dager er kommuneplanens samfunnsdel oppe til vurdering igjen, og enda en gang inviterer kommunen til dialog om oppvekst, aldersvennlige samfunn og bolig. I en kommune med et gjeldsnivå betydelig over smertegrensa er det krevende å ha del i ansvaret for både politikere, ansatte i kommunen og innbyggerne som bor der.
I Arendal skinner sola ofte og mye, men det er usikkerhet rundt befolkningsvekst. Vi vet det blir flere eldre med økt helse og omsorgsbehov. Det fødes faerre barn enn i Norge for øvrig. Det er flere som står utenfor samfunnslivet og arbeidslivet enn i landet ellers. Kommuneøkonomien er krevende, og det må gjøres tøffe prioriteringer i tiden som kommer. Skal det bli flere innbyggere, trenger vi flere boliger. Det vil komme klima-, natur- og miljøutfordringer. De er utfordringer vi enda ikke kjenner omfanget av.
Likevel er det fremtidsoptimisme i Arendal. Det er mange her som har drømmer for byen de bor i. Det er mange som gjør noe med drømmene sine, både for seg selv og fellesskapet. Ikke minst er det en optimisme knyttet til etableringen av Morrow Batteries og ringvirkningen av en slik industrietablering i Arendal. Flere folk. Flere jobber. Flere inntekter i fremtidens Arendal. Men det er summen av oss alle som skaper Arendal, enten det blir med eller uten batterier i bagasjen.
For Arendal er ikke ideen om å vaere sammen om ansvar ny. Den er mer som et tilbakevendende refreng. Det Forenede norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu 1887, som en videreføring av Samholdbevegelsen som ble etablert etter Arendalskrakket året før. Noen år senere, i 1918, skrev arendalsforfatteren Gabriel Scott i sin berømte bok om fiskeren Markus at «Ingenting var kun for sig selv, men var ved siden av noe for andre, her var en vidunderlig sammenheng».
Slik kan «Sammen om ansvaret» leses som en anerkjennelse, og påminnelse, om det som har vaert byens styrke i 300 år. Ikke minst i krisetider har innbyggerne tatt ansvar – for seg selv og for hverandre. Det er det som er demokrati. Selv kjenner jeg meg ikke tynget, men kanskje heller invitert, til å vaere en som har del i ansvaret for Arendal.
Tross kreative krumspring og flere nye forslag fra kommunens politikere, klarte ikke bystyret å enes om visjonen under sitt møte denne uka. Nå sender de forslagene «Sammen om løsningene», «Lytte og laere – dele og skape», «Sammen om muligheten» og til og med den gamle herligheten «Varm, stolt og utadvendt» til samfunnsutvalget for debatt.