Jeg lytter til forsvarsveteranene våre
Det norske forsvaret må styrkes betydelig.
Det norske forsvaret
har over flere tiår blitt nedskalert. Det er en utvikling vi i Senterpartiet har advart mot. Saerlig etter Russlands annektering av Krim i 2014. Forsvarsveteranene Lars Espeland, Birger Eggen, Willy Sandnes, MagnBjørn Hornnes, Roy Gjertsen og Herman Goderstad slår alarm i Agderposten 22. februar.
Etter tiår med
nedskalering, er ikke oppskaleringen gjort i en håndvending.
I vårt første
statsbudsjett begynte vi styrkingen av forsvaret. Så fort Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, før krigen i Ukraina, utpekte vi en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Dette for å få en best mulig styrking av forsvaret og beredskapen i landet vårt.
Det er over
30 år siden forrige forsvarskommisjon. Forsvarskommisjoner blir nedsatt når Norge og norsk sikkerhet står overfor saerlige veivalg og omveltninger. Det er ikke tvil om at vi lever i en ny sikkerhetspolitisk tid preget av uro og usikkerhet.
Siden 2021 har
vi økt forsvarsbudsjettet med 40 prosent.
Etter Russlands invasjon
av Ukraina kom regjeringen med strakstiltak for å styrke Forsvaret. Pengene var saerlig rettet mot å styrke beredskapen i nord og mer trening, øving og seiling. Med mer trening avdekkes også nye behov. Vi får økt behov for personell, mer vedlikehold, men avdekker også flere sårbarheter vi må finne løsninger på.
Jeg lytter til
forsvarsveteranene våre. Derfor må jeg påpeke at det er svaert overraskende å lese Birger Eggen sitt snevre syn på Nansen-programmet. Eggen uttaler at den reelle styrkingen av det nasjonale forsvaret naermest ikke er til stede, og forklarer dette med at styrkingen inkluderer Nansenprogrammet og støtten til Ukraina.
Norsk støtte inkluderer
militaer, sivil og humanitaer hjelp, og er helt nødvendig for Ukraina i deres frihetskamp. Ukrainas frihetskamp er også vår frihetskamp. Det norske bidraget har også en verdi for oss her hjemme. Samtidig som ukrainerne kjemper en kamp også for vår sikkerhet, gir støtten viktige erfaringer som er med på å styrke den norske forsvarsevnen.
Når Norge bidrar
til å støtte et land i krig, hvordan kan man si at dette ikke styrker det nasjonale forsvaret? Støtten til Ukraina er organisert som en militaer operasjon, en krevende operasjon der forutsetningene endrer seg raskt.
Denne operasjonen krever
omfattende logistikkplanlegging, koordinering både nasjonalt og internasjonalt, planer og gjennomføring for utdanning og trening, samvirke med allierte og ikke minst erfaringsutveksling og erfaringslaering både militaert og med forsvarsindustrien. Denne kunnskapen er med på å styrke det norske forsvaret.
Situasjonen i Ukraina
har vist at Norge har behov for økt volum i Forsvaret. Det betyr at vi må prioritere økte bevilgninger til Forsvaret, selv om det vil kunne ha innvirkning på andre satsingsområder. Vi må øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt.
Senterpartiet var det
første partiet i Norge som gikk inn for at vi skal bruke to prosent av norsk produksjonsevne på forsvaret og som er i tråd med våre NATO-forpliktelser. Regjeringen med Senterpartiet og
Arbeiderpartiet kommer til å bli den første regjeringen som oppfyller to-prosent-målet.
I arbeidet for
å nå målet er vi opptatt av å bruke midlene på en måte som fyller på og styrker forsvaret på en mest mulig hensiktsmessig måte. Her har forsvarsveteranene våre mange gode poeng som jeg er enig med dem i.
Heimevernet må styrkes.
De er viktige for forsvarets tilstedevaerelse over hele Norge. Og når forrige regjering naermest halverte antall HV soldater i vårt distrikt sto Senterpartiet på for å prøve å begrense dette mest mulig.
I 2023 styrket
vi heimevernet på landsbasis med 500 soldater hvor 200 av disse gikk til vårt heimevernsdistrikt, og vi har økt andelen heimevernsområder som øver årlig fra 70 til 80 prosent.
I statsbudsjettet for
2024 fikk vi på plass 100 millioner kroner ekstra til heimevernet. 50 millioner går til nye våpen og 50 millioner til trening og kompetanseheving. For vi trenger både å gi mer øving og bedre utstyr til heimevernssoldatene vi har. Så er vi klar over at prisvekst og inflasjon har gjort at vi får mindre for pengene, derfor skal vi fortsette styrkingen.
Regjeringen besluttet i
februar i fjor å kjøpe 54 stridsvogner av typen Leopard 2.
Vi skal oppgradere
9 Bell 412-helikoptre til støtte for Haeren.
Vi skal bruke
12,5 milliarder kroner på å styrke det nasjonale luftvernet.
Vi investerer beløp
i hundremillionersklassen på bedre boliger og kvarter for forsvarsfolka våre. For de skal ha gode forutsetninger for å gjøre den enormt viktige jobben de gjør for oss alle.
Som stortingsrepresentant fra
Agder jobber jeg mye for militaer tilstedevaerelse og aktivitet på Kjevik i arbeidet med langtidsplanen. Vi må forvalte de ressursene vi har på en best mulig måte, Kjevik er en godt vedlikeholdt militaerleir og Kjevik er viktig for Heimevernsdistriktet vårt.
Den forrige langtidsplanen
som Høyreregjeringen vedtok, la opp til å fase militaer aktivitet ut av landsdelen. Og med en naermest halvering av antall HV soldater i distriktet vårt ville det bli tilnaermet ingen militaer tilstedevaerelse igjen på Sørlandet.
Det var lite
klokt av Høyreregjeringen, og vi er i gang med å rette opp. Forsvaret og beredskapen vår må styrkes betydelig, og med langtidsplanen som er på trappene skal vi vise hvordan forsvaret skal styrkes ytterligere i årene fremover.
Stortingsrepresentant for Agder og parlamentarisk nestleder i Senterpartiet