Vi har i årevis jobbet hardt, bevist gang på gang at kompetanse og resultater er uavhengig av kjønn, og jaggu tar vi ansvar for kaffe og servering i jobbmøter i tillegg! Hva er det vi holder på med?
Jeg er født rett før generasjon X og i siste kulturelle babyboom. Min mor var yrkesaktiv sjømannskone med stort sett alene ansvar for barn og hjem. Hun leste mye, alt ifra norske klassikere til Simone de Beauvoir og det feministiske ukebladet Sirene. De fleste fedre var stort sett til sjøs, barnehage fantes ikke, og mødrene stilte opp for hverandre.
hjemmevaerende, noen selvstendig naeringsdrivende, mens andre kastet BH, drakk vin og ga blaffen i fredagsrengjøringen. Jeg ble oppdratt i et nettverk av sterke middelklassekvinner, og har fått variert stimuli. Har jeg manglet noe i mannens fravaer? Eller er det tilstrekkelig at det er forskjellige personligheter som tilfeldigvis er kvinner
Noen var tradisjonelt
som har formet meg?
var det viktig å presisere at kjønnene skal ha like rettigheter, og at utdannelse gjør kvinner selvstendige og uavhengige. Flere og flere jenter i min generasjon utdannet seg til stillinger som lenge hadde vaert mannsdominerte. I vår tid melder SSB at flere kvinner enn menn har lengre høyere utdanning (2022).
For min mor
tvil om at kvinner har måttet svelge unna seksuell trakassering, og måttet bevise og jobbe ekstra hardt for å trå inn i mannsdominert arbeidsmarkedog miljø. Noe vi minnes på i «må se» NRK- serien «Makta».
Det er ingen
Anita Krohn Trådseths bok «Godt nok for de svina», som belyste flink pike syndromet. Vi har i årevis jobbet hardt, bevist gang på gang at kompetanse og resultater er uavhengig av kjønn, og jaggu tar vi ansvar for kaffe og servering i jobbmøter i tillegg(!!?) Hva er det vi holder på med?
I 2014 kom
at neste generasjon kvinner er både bevisste og trygge nok til å sette grenser, holde igjen og elegant håndtere miljøer som er preget av gammeldags mannssjåvinisme.
Som ung voksen økte min respekt og beundring for kvinnen. Kvinneforkjempere i tidligere generasjoner sørget for at jeg kunne realisere meg selv. På
Jeg satser på
lik linje med mannen?
og brødrene? Nå i år var jeg så heldig å oppleve Agder Teaters spennende sceneversjon av Édouard Louis bok «Hvem drepte faren min». Nok en kilde til refleksjon. Forventninger til mannsrollen kan ha skapt begrensninger for selvrealisering og livsutfoldelse.
Hva med fedrene
Min far drømte om skuespilleryrket, men dro til sjøs. Var det likt mellom meg og min bror? Eller var enklere for meg å realisere mine drømmer? Bar han på nedarvet tradisjonell kjønnsrollefordeling; du må kunne forsørge en familie – og valgte derfor som sin far, som sin far, som sin far?
får maskulinitet og femininitet blomstre på tvers av kjønn, kjønnsroller og legning. Personlighet, ikke kjønn definerer oss. Jeg håper vi alle kan hjelpe hverandre å ta raskere og større skritt, så vi kan leve mer og mer sant og fritt.
I små skritt
aldri markert kvinnedagen. Jeg er opptatt av alle menneskers verdi, på tvers av kjønn, tilhørighet og legning. Men jeg sier ja til 8. mars og alle markeringer som opplyser om at alle skal ha lik rett til å vaere seg selv!
Selv har jeg
Kulturskolerektor i Arendal, bor i Tvedestrand