Agderposten

Vi har i årevis jobbet hardt, bevist gang på gang at kompetanse og resultater er uavhengig av kjønn, og jaggu tar vi ansvar for kaffe og servering i jobbmøter i tillegg! Hva er det vi holder på med?

- Martha Marita Hansen

Jeg er født rett før generasjon X og i siste kulturelle babyboom. Min mor var yrkesaktiv sjømannsko­ne med stort sett alene ansvar for barn og hjem. Hun leste mye, alt ifra norske klassikere til Simone de Beauvoir og det feministis­ke ukebladet Sirene. De fleste fedre var stort sett til sjøs, barnehage fantes ikke, og mødrene stilte opp for hverandre.

hjemmevaer­ende, noen selvstendi­g naeringsdr­ivende, mens andre kastet BH, drakk vin og ga blaffen i fredagsren­gjøringen. Jeg ble oppdratt i et nettverk av sterke middelklas­sekvinner, og har fått variert stimuli. Har jeg manglet noe i mannens fravaer? Eller er det tilstrekke­lig at det er forskjelli­ge personligh­eter som tilfeldigv­is er kvinner

Noen var tradisjone­lt

som har formet meg?

var det viktig å presisere at kjønnene skal ha like rettighete­r, og at utdannelse gjør kvinner selvstendi­ge og uavhengige. Flere og flere jenter i min generasjon utdannet seg til stillinger som lenge hadde vaert mannsdomin­erte. I vår tid melder SSB at flere kvinner enn menn har lengre høyere utdanning (2022).

For min mor

tvil om at kvinner har måttet svelge unna seksuell trakasseri­ng, og måttet bevise og jobbe ekstra hardt for å trå inn i mannsdomin­ert arbeidsmar­kedog miljø. Noe vi minnes på i «må se» NRK- serien «Makta».

Det er ingen

Anita Krohn Trådseths bok «Godt nok for de svina», som belyste flink pike syndromet. Vi har i årevis jobbet hardt, bevist gang på gang at kompetanse og resultater er uavhengig av kjønn, og jaggu tar vi ansvar for kaffe og servering i jobbmøter i tillegg(!!?) Hva er det vi holder på med?

I 2014 kom

at neste generasjon kvinner er både bevisste og trygge nok til å sette grenser, holde igjen og elegant håndtere miljøer som er preget av gammeldags mannssjåvi­nisme.

Som ung voksen økte min respekt og beundring for kvinnen. Kvinnefork­jempere i tidligere generasjon­er sørget for at jeg kunne realisere meg selv. På

Jeg satser på

lik linje med mannen?

og brødrene? Nå i år var jeg så heldig å oppleve Agder Teaters spennende sceneversj­on av Édouard Louis bok «Hvem drepte faren min». Nok en kilde til refleksjon. Forventnin­ger til mannsrolle­n kan ha skapt begrensnin­ger for selvrealis­ering og livsutfold­else.

Hva med fedrene

Min far drømte om skuespille­ryrket, men dro til sjøs. Var det likt mellom meg og min bror? Eller var enklere for meg å realisere mine drømmer? Bar han på nedarvet tradisjone­ll kjønnsroll­efordeling; du må kunne forsørge en familie – og valgte derfor som sin far, som sin far, som sin far?

får maskulinit­et og femininite­t blomstre på tvers av kjønn, kjønnsroll­er og legning. Personligh­et, ikke kjønn definerer oss. Jeg håper vi alle kan hjelpe hverandre å ta raskere og større skritt, så vi kan leve mer og mer sant og fritt.

I små skritt

aldri markert kvinnedage­n. Jeg er opptatt av alle menneskers verdi, på tvers av kjønn, tilhørighe­t og legning. Men jeg sier ja til 8. mars og alle markeringe­r som opplyser om at alle skal ha lik rett til å vaere seg selv!

Selv har jeg

Kulturskol­erektor i Arendal, bor i Tvedestran­d

 ?? FOTO: INNSENDT ?? SOM UNG VOKSEN: økte min respekt og beundring for kvinnen, skriver Martha Marita Hansen, kulturskol­erektor i Arendal, bosatt i Tvedestran­d.
FOTO: INNSENDT SOM UNG VOKSEN: økte min respekt og beundring for kvinnen, skriver Martha Marita Hansen, kulturskol­erektor i Arendal, bosatt i Tvedestran­d.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway