Niende rekordmåned på rad
Februar var hele 1,77 grader varmere enn førindustriell tid og er den niende måneden på rad som har satt ny rekord for varmeste måned.
Det melder Meteorologisk institutt i en fersk pressemelding.
– I tillegg til å vaere den varmeste februarmåneden som er målt, var februar også den måneden med det høyeste temperaturavviket i en serie som går tilbake til 1940, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Den globale gjennomsnittstemperaturen for de siste tolv månedene (mars 2023 til februar 2024) er den høyeste som er registrert og er 1,56 grader over gjennomsnittet for førindustriell tid, melder Copernicus i en pressemelding.
Vanskelig å måle
Når kan vi si at grensen for 1,5 graders oppvarming er nådd?
Jordas gjennomsnittstemperatur beregnet over en 20til 30-års periode er nå 1,2 til 1,3 grader høyere enn førindustriell tid.
Om utslippene fortsetter som i dag, vil vi mest sannsynlig nå 1,5 grader mellom 2030 og tidlig 2050.
– Jo flere varme år, og jo faerre kalde år vi får, desto raskere når vi 1,5- gradergrensen, sier Inger HanssenBauer, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Nøyaktig når er vanskelig å si:
– I dag finnes det ikke en hovedindikator som alle forskningsmiljøer bruker for å se om vi har oversteget 1,5 grader, sier Hanssen-Bauer.
Felles måleindikator?
Parisavtalen inneholder ikke en forklaring på hvordan vi skal definere at jorden blir varmere. Avtalen inneholder heller ikke en presis forklaring på hvordan man måler temperaturøkning.
Uten en klar avtale om dette, finnes det heller ikke felles enighet om hvordan verdens forskningsmiljøer skal måle 1,5 til 2 graders økning, ifølge instituttet.
Men, ledende forskningsmiljøer har flere metoder for å regne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt:
Indikatorer som bruker historiske data sammenligner gjerne de siste 20 til 30 årene med perioden 1850 til 1900. Fordelen med slike indikatorer er at de baserer seg på observasjonsdata. – Ulempen er at dataene kommer fra år tilbake i tid, og ikke helt fanger opp temperaturnivået vi er på nå, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
1,5 grader i 2024?
– Både januar og februar 2024 føyer seg inn i rekken av rekordvarme måneder, og 2024 kan bli nok et rekordvarmt år, sier Isaksen.
El Niño var en viktig bidragsyter til de rekordhøye temperaturene globalt i fjor, og var på sitt kraftigste i desember i fjor - en av de fem sterkeste som er registrert.
Forskerne forventer at El Niño -effekten vil avta utover våren og sommeren i år, forklarer Ketil Isaksen.
– Det er for tidlig å si hvor varm 2024 blir, spesielt siden vi forventer at El Niño skal avta utover i 2024 og trolig ikke vil påvirke temperaturene i like stor grad som i 2023, sier Isaksen.