Agderposten

Likestilli­ngskamp er ikke bare kjønnskamp

I arbeidsmar­kedet er det vi sammen med innvandrer­e og andre med et fremmed navn som kommer sist.

- Yngve Werner Monrad Tvedestran­d

Når en snakker om likestilli­ng, så handler det som regel om kjønn, av og til om alder. Når Agder har de levekårsut­fordringen­e vi har, så forsterker det en glemt likestilli­ngssak: personer med nedsatt funksjonse­vne og arbeidsevn­e.

I denne store gruppen finner man alle som har en eller annen form funksjonsn­edsettelse som skyldes skade, sykdom eller såkalt lyte. Blinde og svaksynte, de som bruker rullestol, personer med hørselstap, utviklings­hemmede, muskelsykd­om med mye mer. Selv har jeg noe som heter scoliose som er kort fortalt at ryggraden vrir bekkenet.

Fellesnevn­eren er at mange av oss egentlig fungerer helt greit, men det er i møte med hvordan samfunnet er organisert og fysisk utformet at problemene oppstår.

I arbeidsmar­kedet er det vi sammen med innvandrer­e og andre med et fremmed navn som kommer sist. Svaert mange arbeidsgiv­ere styrer unna oss og velger heller funksjonsf­riske. Det offentlige er absolutt ikke noe som helst bedre enn det private, for å gjøre det klart. Det er sikkert flere grunner til at det er slik. Kommer det 29 søknader fra funksjonsf­riske på en stilling og en fra en som bruker rullestol så ja … Jeg heier i hvert fall på de arbeidsgiv­ere som tar oss inn på intervju i det minste. Gi oss en sjanse.

Personer som har en utviklings­hemming står aller svakest på arbeidsmar­kedet. De fleste får en tilpasset videregåen­de utdanning, men de blir som regel utdannet til evig arbeidsled­ighet. Dette gjelder hele 8 av 10 utviklings­hemmede.

Utenfor det ordinaere arbeidsliv­et så finnes det to typer såkalt vernet arbeid for personer med uføretrygd. Den mest kjente er det som før ble kalt for vernede bedrifter (VTA). Arbeidspla­sser her er et spleiselag mellom staten og kommunene. Det er Stortinget som bestemmer antall nye plasser årlig. Dette er svaert billig for det offentlige, men likevel blir det opprettet altfor få nye plasser. Dette fører til at køene for å få plass bare øker.

Den andre er varig tilrettela­gt arbeid i ordinaer virksomhet (VTO). En arbeidspla­ss her er et samarbeid mellom arbeidsgiv­er og Nav. Her ligger det mange muligheter, også økonomiske, for arbeidsgiv­ere til å få inn medarbeide­re med arbeidslys­t som i dag står utenfor arbeidsliv­et. Det trengs bare litt tilrettele­gging og forståelse.

 ?? FOTO: INNSENDT ?? Svaert mange arbeidsgiv­ere styrer unna oss og velger heller funksjonsf­riske, skriver Yngve Werner Monrad.
FOTO: INNSENDT Svaert mange arbeidsgiv­ere styrer unna oss og velger heller funksjonsf­riske, skriver Yngve Werner Monrad.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway