– Mange roper «Hvorfor gjør ikke politiet mer?»
Fra politihuset i Kristiansand har politimester Kjerstin Askholt sett demonstrantene samle seg hver fredag de siste månedene. Med store plakater ber de om at voldsutsatte kvinner blir hørt.
Når hun har gått ut for å snakke med dem, kommer også historiene.
– De minner meg på at vi som samfunn ikke skal tåle dette. Og det bevisstgjør oss i politiet på at vi må prioritere og jobbe godt med disse sakene. Jeg får høre forferdelige historier som gjør dypt inntrykk, sier politimester Kjerstin Askholt.
De som har demonstrert uke etter uke, gjør det på vegne av voldsutsatte kvinner, og for ofre for partnerdrap. De har også krevd mer bruk av omvendt voldsalarm.
• Partnerdrap står for en fjerdedel av alle drap i Norge, og i syv av ti tilfeller var det registrert partnervold før drapet.
• I Agder er 14 kvinner drept siden 2000.
– Dette er et stort samfunnsproblem. Det er mange tragedier, og i politiet ser vi hvordan dette rammer hele familier, sier Askholt.
Som politimester mener hun det er helt avgjørende å vaere engasjert i temaet.
– Den dagen jeg ikke lenger klarer å se menneskene bak sakene, så må jeg finne meg noe annet å gjøre, sier Askholt.
– Mange følelser
Sakene som handler om vold i naere relasjoner har høy prioritet i politiet, sier hun. Men de er samtidig krevende:
– Det har vaert mye fokus på omvendt voldsalarm, men det er viktig at man ikke tror det løser alt.
Hun mener politi må jobbe sammen med andre offentlige instanser, og at alarmene må brukes på riktig måte for at det skal vaere et godt virkemiddel.
Før nyttår vedtok Stortinget at det skal bli enklere for politiet å pålegge voldsutøvere omvendt voldsalarm.
• Vanlig voldsalarm gir den utsatte mulighet til å varsle politiet.
• Omvendt voldsalarm er en fotlenke som sender varsel til politiet hvis voldsutøveren beveger seg inn i et område de ikke har lov til å vaere i.
Når politiet kommer inn i saker, er besøksforbud, krisesenter, voldsalarm eller å bo på hemmelig adresse andre virkemidler som kan brukes. Støttesenteret for kriminalitetsofre som er en del av politiet, er også et viktig tilbud til kvinnene som rammes.
Men helst vil politimesteren at forebyggende arbeid gjør at sakene ikke ender hos politiet. For når sakene kommer til dem, har det ofte blitt alvorlig, og vanskelig å finne gode løsninger for familiene. I tillegg er det dyrt og krevende å gå inn i disse straffesakene, forteller hun.
– Det blir ofte mange følelser rundt disse sakene, og da ønsker mange et enkelt svar. Og så er det kanskje ikke det. Mange roper «Hvorfor gjør ikke politiet mer?» Det kan virke uforståelig for noen at ikke det gjøres enda mer, men det er ikke så enkelt.
Politiet prioriterer arbeidet høyt, men mye av det vi gjør forebyggende vises ikke i statistikken.
– Ett plaster, flere sår
Politidistrikt i hele landet preges av knappe ressurser. Slik er det også i Agder.
– Hva er politiets største utfordring nå?
– Arbeidsbelastningen i politiet er krevende. Det er ingen hemmelighet at ressurser er den største utfordringen. Politiets oppgaver har økt voldsomt i omfang de siste årene. Det fører til beintøffe prioriteringer som kan vaere vanskelig for publikum å forstå. Og det kan vaere krevende for medarbeidere å stå i.
Bruk av omvendt voldsalarm er noe som vil spise ytterligere av politiets ressurser.
– Det har ikke kommet ekstra penger, så da kan det hende vi må flytte ressurser fra et kriminalitetsområde til et annet. Det er noe av det vanskeligste jeg gjør som politimester, for du synes jo aldri at du har nok ressurser, og så skal du samtidig lete etter nye og bedre måter å løse sakene på.
– Jeg vokste opp med en mor som var bevisst på at jeg skulle velge det yrket jeg ønsket, uavhengig av kjønn. Hvis jeg kan vaere et eksempel på at man kan få lederstilling i yrker som tidligere var veldig mannsdominerte, så håper jeg det kan vaere til inspirasjon.
Upopulaere avgjørelser
– Er det fordel å vaere kvinne i den stillingen du har i dag?
– Det er både fordeler og ulemper. Alle arbeidsmiljøer har godt av blanding når det gjelder alder, ulike kulturer og kjønn. Jeg mener kvinner har gode egenskaper å tilføre i et mannsdominert yrke. Så er det selvfølgelig slik at noen ganger er det ikke en fordel. Det er viktig å finne sin måte å vaere på.
Jeg kan ikke «vaere en mann», jeg må vaere Kjerstin og satse på at det holder.
– Når er det ikke en fordel?
– Når du er 160 på strømpelesten og har lys stemme, så må man bruke andre metoder for å få gjennomslag. Så må jeg passe på at jeg står støtt i de verdier jeg kan stå for. I jobben må jeg også ta ganske mange upopulaere avgjørelser. Det krever en annen side av meg, jeg må skape en distanse for å klare å gjennomføre dette. Så det blir en del kveldsturer hvor jeg får tid til refleksjon.
Stort sett får hun gå i fred i Kristiansand og resten av Agder, sier hun. Men noen ganger kommer hun i prat med folk. Alt fra de som er veldig misfornøyde med politiet, til de som er fornøyde. Det mener hun er nyttig.
– Jeg tar med meg alt sammen. De gir meg nyanser i et virkelighetsbilde jeg må ha i denne jobben.