«Ska du ha mensen, ellå?»
Jeg er som vanlig «last minute» og skriver et leserinnlegg som egentlig burde kommet ut på selveste kvinnedagen. Men selv om kvinnedagen er over, så er ikke kvinnekampen det.
Fredag 8. mars ble den internasjonale kvinnedagen feiret over hele verden. Kvinner gikk i tog med paroler med forskjellig budskap. Det er flott at det er en internasjonal dag som fokuserer på kvinners rettigheter og likestilling. Det som har blitt kjempet fram gjennom årene, har ikke kommet som en selvfølge.
Jeg er som vanlig «last minute» og skriver et leserinnlegg som egentlig burde kommet ut på selveste kvinnedagen, men selv om kvinnedagen er over, så er ikke kvinnekampen det. Dette er en kamp vi må kjempe hver eneste dag.
«Er ikke kvinnedagen litt utdatert?»
spurte min elskverdige mann Helge B meg, en morgen. Hva tror dere jeg svarte da? «Nei», selvfølgelig! Grunnen til dette kommer litt lenger ned i debattinnlegget mitt. Først skal jeg komme med litt historieundervisning til dere fine folk som leser teksten min:
Plakaten som dere ser her, henger over pulten på min arbeidsplass. Og det er ikke uten grunn: «We Can Do It!» er en amerikansk propagandaplakat fra andre verdenskrig, laget av J. Howard Miller i 1943. Under andre verdenskrig, da mennene måtte ut i krigen, måtte kvinner i flere land overta mennenes arbeidsoppgaver i lokalsamfunnene, for at samfunnshjulene skulle gå rundt.
De brettet opp ermene og jobbet i fabrikker og kjørte lastebiler. Typisk «mannfolkarbeid» der, altså! Og dette klarte de med bravur! Da krigen var over, måtte de tilbake til sine huslige sysler. Men dette vekket en gnist i flere kvinner. Vi kvinner kan gjøre så mye mer enn å føde barn og passe på kjøkkenbenken. Denne plakaten har blitt siden 1980-tallet brukt som et symbol på nettopp kvinnekamp og at dette er en kamp som fremdeles ikke er utdatert.
I dag har vi kommet langt. I Norge er vi godt på vei på mange felt, men det er langt fra godt nok enda.
Her er et knippe med saker som vi må fortsette å kjempe for skal fokuseres på og forbedres:
· Kvinner i «fremskutte» posisjoner opplever oftere hets på sosiale medier enn menn. Hetsen går ofte på seksualitet og utseende. Leder for helseutvalget, Ramani Nordli, måtte smertelig oppleve dette allerede for noen få uker siden, da Solhaug-saken raste som verst.
· Forskning på og kunnskap om typiske kvinnesykdommer og kvinners stadier i livet som f.eks. overgangsalder, i Norge og verden i dag, er langt fra godt nok. Det er fremdeles lite kunnskap og forståelse og det er mye latterliggjøring av kvinner her. To eksempler på dette kan vaere når ei kvinne har hetetokter i forbindelse med overgangsalder eller at man slenger ut kommentarer som «skal du ha mensen, ellå?» hvis hun har en dårlig dag.
· Sykefravaeret i arbeidslivet hos kvinner er mye høyere enn hos menn. Hvorfor? Her er det en jobb å gjøre rundt å finne årsakene til hvorfor det er nettopp slik.
· Antallet aeresrelaterte drap på kvinner med innvandrerbakgrunn har økt i Norge det siste året. Dette må bekjempes. Både nasjonalt og internasjonalt
· Det er bevist at trening tilpasset kvinners menstruasjonssyklus er en fordel, når det kommer til prestasjonsnivå. Det er gjort er forsøk på Norges idrettshøgskole. Dagens idrettsgrener tar lite til ingen hensyn til dette og kunnskapen er lav.
Så det er absolutt en kamp å kjempe fremdeles, selv om vi lever i 2024.
Anniken Solfjeld Pedersen
Stolt kvinne midt i livet (med hetetokter innimellom), bystyrerepresentant og nestleder i oppvekstog kulturutvalget for Arendal Arbeiderparti