Tre grep for en bedre transportplan
Det ligger an til skuffelse for mange som nå venter på om akkurat deres veistrekning er inne eller ute av planen.
«Tøffe valg står i kø», varslet samferdselsminister Jon Ivar Nygård da regjeringen i 2022 bestemte å legge fram Nasjonal Transportplan (NTP) ett år tidligere enn ventet. De siste to årene har brukt på å dra ned forventningene. Budsjettene blir strammere, varsles det. Nasjonal transportplan skal bli mer realistisk. Med andre ord billigere. Det ligger an til skuffelse for mange som nå venter på om akkurat deres veistrekning er inne eller ute av planen.
Samferdselssektoren skal innfri
mange mål samtidig. Transportbehov for folk og naeringsliv, regional utvikling, samfunnssikkerhet og klimamål – alt skal veies mot hverandre.
Lenge har Nygård på spørsmål om hvilke prioriteringer regjeringen vil gjøre innenfor samferdsel, vist til kommende NTP. Nå skal kortene på bordet når NTP blir lagt fram før påske.
Selv med strammere økonomiske rammer, har Nygård mulighet til å innfri på tre viktige punkter.
Den aller største oppgaven er å levere på veivedlikehold. Dårlig vedlikeholdte veier skaper frykt på hverdagsreisene, spesielt i distriktene, viser NAF Trafikantbarometer 2023. Faren for trafikkulykker er dobbelt så høy på fylkesveiene som på riksveiene, ifølge Statens vegvesen. Regjeringen har lovet å legge fram en forpliktende plan for å få ned forfallet på fylkesveiene. Vår klare forventning er at dette kommer i NTP. Forfallet
på fylkesveiene er beregnet til rundt 100 milliarder kroner, men det er et usikkert tall. Fylkene klarer ikke håndtere forfallet selv, verken på veiene eller på skredsikring. Derfor må denne planen sikre mer penger til å ta vare på de veiene vi har, uansett om det står riksvei eller fylkesvei på skiltet.
Samtidig kan en økt satsing på vedlikehold levere på et annet viktig mål: Klimasikring og samfunnsberedskap. De siste årene har mange miljøer advart mot den store sårbarheten på veinettet. Et slitent veinett er mer utsatt for ekstremvaer og påkjenninger fra klimaendringene. Bedre vedlikehold og økt skredsikring vil dermed ikke bare innfri på trafikksikkerhet og fremkommelighet, men også vaere et viktig grep for å sikre veinettet for i fremtiden.
Det tredje punktet handler om å få mer for pengene. Et viktig grep er allerede tatt, ved at vi har fått nye standarder for veibygging som åpner for mer gjenbruk, mindre naturtap og lavere utbyggingskostnader. NAF støtter disse grepene. Der behovene tilsier det bør det fortsatt bygges motorvei for høy hastighet. Men ved å bygge på ulike måter, tilpasset de ulike behovene, kan midlene rekke lengre. Valdresmodellen der eksisterende trasé gjenbrukes i stor grad, er ett eksempel på fornying av veiene som gir mer for pengene og mindre naturtap.
Vi tar signalene om mindre økonomisk handlingsrom på alvor. Derfor er NAF tydelige i våre forventninger. Skal NTP bli mer realistisk, må noe prioriteres ned.
Samtidig må ikke de tøffe valgene føre til at vi velger bort viktige strekninger som allerede er påbegynt. Skal NTP bli mer realistisk, slik Nygård ønsker, må vi kunne forvente at prosjekter som kommer inn i planen faktisk blir gjennomført. Altfor mange ganger har vi sett viktige veiprosjekter forsvinne inn eller ut av planene med skiftende prioriteringer. Fra ett år til et annet kan planleggingsog prosjektmidler bli stoppet. Mer realisme må også bety mer gjennomføringskraft. Både når det gjelder vedlikehold og viktige nye prosjekter som skal sikre trygg samferdsel i hele landet vårt.
atignakjøstad
Adm.dir. i NAF, Norges AutomobilForbund